Klemens XIII

FødtCarlo della Torre di Rezzonico
7. mars 1693^[1][2][3][4]
VeneziaDød2. feb. 1769^[1][2][3][4] (75 år)
RomaBeskjeftigelseKatolsk prest (1731–), katolsk biskop (1743–) Embete

• Pave (1758–1769)
• biskop (1743–) 

Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Universitetet i PadovaNasjonalitetRepublikken Venezia
KirkestatenGravlagtPeterskirkenDåpsnavnCarlo della Torre RezzonicoValgt6. juli 1758Innsatt16. juli 1758Saligkåret-Helligkåret-Festdag-ForgjengerBenedikt XIVEtterfølgerKlemens XIV Våpenskjold

---

Klemens XIII (Clemens XIII, egentlig Carlo della Torre Rezzonico, født 7. mars 1693 i Venezia i republikken Venezia, død 2. februar 1769 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra 6. juli 1758 til sin død. Han var den 248. i paverekken.

Liv og virke

Bakgrunn

Carlo della Torre Rezzonico var sønn til en venetiansk kjøpmann. Slekten hadde bygd upp en anselig formue på handel, og hadde fått adels rang i 1687.

Han studerte hos jesuittene i Bologna og tok doktorgrad i rettsvitenskap ved universitetet i Padova i 1713. Deretter ble han utdannet i diplomati ved Accademia ecclesiastica i Roma for det pavelige diplomati. I 1716 inntrådte han i den romerske kuries Signatura Justitiæ og Signatura Gratiæ, ble samme år guvernør av Rieti, av Fano 1721, och var senere dommer ved Rotaen i Venezia.

Prest 1731, kardinal 1727, biskop 1743

Han ble presteviet den 23. desember 1731 i Roma. Pave Klemens XII utnevnte ham til kardinal i 1737 som kardinaldiakon, med San Nicola in Carcere som tittelkirke, og gav ham en rekke viktige verv i kurien.

Rezzonico ble utnevnt til biskop av Padova i 1743 og ble bispeviet i Roma av pave Benedikt XIV. Rezzonico visiterte sitt bispedømme en rekke ganger og reformerte måten det ble administrert, med hensyntagen til dispedømmets sosialt trengende. Han var det første som gjorde dette på lange tider.

Pave

Han ble valgt til pave den 6. juli 1758 i et konklave som varte i seks uker og avholdt et stort antall avstemninger. At pavevalget varte så lenge, skyldtes at fraksjonene lenge ikke ville jenke seg; til slutt kom det til direkte forhandlinger mellom de rivaliserende grupper. Rezzonico ble så valgt med 31 stemmer av 44 mulige, én stemme mer enn det som var nødvendig, og han tok navnet Klemens XIII, til minne om den pave som hadde elevert ham til kardinalverdigheten.

Han var venn og støtte av jesuittordenen, som allerede ble forfulgt i flere europeiske land. Den 7. januar 1765 bekreftet han ordenen med bullen Apostolicum pascendi munus. Flere stater i Europa krevde at jesuittene burde oppløses.

I Roma fremmet han etableringen av en tysk, en fransk og en engelsk kunstnerkoloni, som ikke bare beskjeftiget seg med religiøse temakretser.

Klemens XIII kalte inn til et konsistorium for å diskutere kirkens aktuelle situasjon, men døde uventet kvelden før.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743^[5]

Referanser

Litteratur

• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Klemens XIII» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1061–1062.

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church