Klosterpion

Klosterpion
Nomenklatur
Paeonia officinalis
L.
Populærnavn
klosterpion,
bondepion
Hører til
pionslekta,
Saxifragales,
egentlige tofrøbladete planter
Økologi
Habitat: kratt og enger
Utbredelse: Sør-Europa

Klosterpion (Paeonia officinalis) er en pionart.

Den er en opptil 35 cm høy, flerårig urt med mange stengler. Bladene har 17–30 småblad som er grønne på oversiden og blågrønne under. De røde blomstene sitter enkeltvis og endestilte; de er svært store, 7–13 cm i diameter. Frukten er 2–3 hårete belgkapsler.

Planten vokser i enger og kratt. I Alpenes sørskråning forekommer den i submediterran skog sammen med blant annet mannaask, vårkornell, buskvikke, europahumlebøk, duneik og legefirtann. Arten er utbredt i Sør-Europa fra Portugal østover til Romania.

Klosterpion var allerede i antikken en viktig medisinplante, og i middelalderen begynte man å plante den som prydplante. De dyrkede kultivarene kalles bondepion (ukorrekt vitenskapelig navn Paeonia × festiva) og har som regel fylte blomster. Denne hageplanten er svært hardfør og kan plantes helt nord til Finnmark.

Galleri

  • Blomst
    Blomst
  • Bladverk
    Bladverk
  • Frø
    Frø
  • Bondepion
    Bondepion

Litteratur

  • M. Aghababian (2011). «Paeonia officinalis». Paeoniaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. september 2015. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 58. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 66. ISBN 82-562-0490-7. 
  • Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 334–335. ISBN 82-7010-019-6. 
  • «Paeonia officinalis». Info Flora. Besøkt 9. september 2015. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica