Koronar bypassoperasjon

Koronar bypassoperasjon (engelsk: coronary artery bypass grafting, CABG) er en bypassoperasjon på hjertets kransarterier. Operasjonen kan omfatte en eller flere av kransarteriene, og innebærer at blodet får et nytt løp (en "bypass") forbi et helt eller delvis blokkert område av åren. Bypassen kan innebære bruk av arteria thoracica interna eller arteria gastro-epiploica, eller et transplantert vene- eller arterie-segment (som oftest vena saphena magna fra leggen eller arteria radialis fra armen).^[1]

Bakgrunn

Viktigste årsak til innsnevring av kransarteriene er aterosklerose (åreforskalkning). Aterosklerose er en kronisk inflammasjon i karveggen, og kjennetegnes av leukocytter, lipider, fibrøst vev og kalsiumsalter i intima-laget av arterien.^[2] På sikt kan dette føre til dannelse av et aterosklerotisk plakk. Dersom det skjer en rift i arterieveggen over plakket, kan dette komme i kontakt med blodet og danne en trombe. Tromben kan enten stoppe opp for blodforsyningen der den dannes, eller den kan flyte videre ned blodstrømmen (embolisere) til den omsider setter seg fast i et trangere område. I begge tilfeller kan dette føre til et infarkt i området arterien skal forsyne med oksygenrikt blod.

Etter hvert som de aterosklerotiske plakkene vokser seg større, innskrenkes blodårens lumen. Når dette skjer i kransarteriene vil den delen av hjertet som arterien forsyner med oksygenrikt blod få redusert tilgang på oksygen, og man kan oppleve en angina pectoris (hjertekrampe).

Indikasjon for operasjon

Dersom ikke konservativ behandling (behandling som ikke medfører inngrep) har tilstrekkelig virkning, kan perkutan transluminal angioplastikk (PTA, "blokking") eller bypassoperasjon være alternativ.

Bypassoperasjon på kransarteriene er oftest indisert ved følgende tilfeller:

Forsnevring (stenose) av venstre hovedstamme før bifurcaturen.
Tre-karsykdom (stenose i høyre koronararterie, LAD og arteria circumflexus), i tillegg til redusert kontraksjon av venstre ventrikkel
To-karsykdom hvorav den proksimale (tidligste segmentet) delen av LAD er stenosert.

Referanser

^ http://www.uib.no/filearchive/thoraxkompendium3.pdf
^ Forfang, Kolbjørn; Istad, Helge, red. (2011). Kardiologi klinisk veileder (3. utg.). Gyldendal. s. 101. ISBN 978-82-05-41217-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)

v d r Helsemessige forbehold
	Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.