Lietuvos geležinkeliai

BransjeJernbanetransport
Eier(e)Litauen
Eierandel i
6 oppføringer
Kena train station
Radviliškis
Klaipėda train station
Vilnius train station
Naujoji Vilnia train station
Šiauliai train station
HovedkontorVilnius
Produkt(er)jernbanetransport
Tjeneste(r)ER2
StyrelederMantas Bartuska (2016)
Omsetning443 700 000 euro (2017)
Nettstedwww.litrail.lt (lt, en, ru, pl, zh)
Siemens ER20 CF lokomotiv i Paneriai

Lietuvos geležinkeliai (LG) (kan oversettes til «Litauens Statsbaner») er det nasjonale, statseide jernbaneselskapet i Litauen. Selskapet har sitt hovedkvarter i hovedstaden Vilnius, og opererer alle jernbanelinjer i landet. Jernbanenettverkets samlede lengde per 2008 er 1 765 km, hvorav 1 743 km er bredspor (1 524 mm) og 22 km er normalspor (1 435 mm).[1] 122 km av bredspornettverket er elektrifisert. I tillegg har landet et smalspornettverk (750 mm) på 179 km, som er oppført som en del av kulturarven og som siden 2001 drives av et eget selskap, Aukštaitijos Siaurasis Geležinkelis. 68 km av dette nettverket er i regelmessig bruk, med fem betjente stasjoner og 12 lokomotiver.

I 2006 fraktet LG 6,2 millioner passasjerer og 50 millioner tonn gods. Olje er den viktigste varen som transporteres.[2]

Historie

Et damplokomotiv kjører gjennom Paneriaitunnelen i Vilnius (1873?)

I 1851 tok myndighetene i Russland beslutningen om bygge en jernbanelinje mellom Warszawa og St. Petersburg. Denne linjen inkluderte en strekning, Daugavpils–Vilnius–Kaunas–Virbalis, hvor utbyggingen startet i 1858 og var ferdig i 1860. Da den tyske hæren okkuperte Litauen i 1915 ble jernbanen hovedforsyner av mat, ammunisjon og forsterkninger for den tyske hæren. I 1918 fikk Litauen tilbake sin selvstendighet, og i 1919 inngikk Litauens regjering en avtale med Tyskland om å overføre jernbaneinfrastruktur til transportministeriet.

I årene etter andre verdenskrig bygget Litauens Statsbaner jernbanen opp igjen, og knyttet nettverket sammen. I 1923 ble regionen Memelland annektert av Litauen og havnen i Memelland hadde blitt en del av det litauiske jernbanenettet. I 1940 okkuperte Sovjetunionen Litauen, og jernbanedriften ble omstrukturert og alle avtaler som Litauen hadde inngått med sine naboland opphørte. I 1941 okkuperte nazistene jernbanenettet og endret sporvidden fra bredspor til normalspor på de fleste steder. Dette ble igjen forandret av sovjeterne i 1944. I sovjettiden ble jernbanen i alle baltiske land felles styrt fra Riga. I 1991 ble jernbanen i Baltikum igjen delt inn i separate jernbaneselskaper.[3]

Rullende materiell

Et todelt 2M62M-1198 diesellokomotiv trekker et godstog ved Kyviškės

Litauen bruker følgende som rullende materiell:

  • 171 godsvogner
  • 17 passasjervogner
  • 89 skiftelokomotiver
  • 58 diesel-togsett – DMU (DR1A, D1, AR2, RA-2, 650M)
  • 17 elektriske togsett – EMU (ER9M, ČD Klasse 471)
  • Diesellokomotiver (M62, 2M62, 2M62M, TE10, TEP60, TEP70, TEP70BS, chME3, ChME3M, DE20)

Jernbaneforbindelser til naboland

Litauen har jernbaneforbindelser til følgende land:

Se også

  • Transport i Litauen

Referanser

  1. ^ (en) Lithuana Railways statistikk
  2. ^ (en) Railway Operations in Lithuania Arkivert 17. juni 2010 hos Wayback Machine.
  3. ^ (en) The History Pages of Lithuanian Railways[død lenke]

Eksterne lenker

  • (zh) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Rail transport in Lithuania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Mer om den litauiske jernbanen
  • v
  • d
  • r
Land
Andre
  • Abkhasia
  • Kosovo
  • Nagorno-Karabakh
  • Nord-Kypros
  • Sør-Ossetia
  • Transnistria
  • Adsjaria
  • Adygia
  • Akrotiri og Dhekelia
  • Azorene
  • Basjkortostan
  • Dagestan
  • Færøyene
  • Gagauzia
  • Gibraltar
  • Guernsey
  • Ingusjetia
  • Jan Mayen
  • Jersey
  • Kabardino-Balkaria
  • Kalmykia
  • Karatsjajevo-Tsjerkessia
  • Karelia
  • Komi
  • Krim
  • Madeira
  • Man
  • Mari El
  • Mordovia
  • Nakhitsjevan
  • Nord-Ossetia
  • Republika Srpska
  • Svalbard
  • Tatarstan
  • Tsjetsjenia
  • Tsjuvasjia
  • Udmurtia
  • Vojvodina
  • Åland
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · LCCN