London bispedømme

«London bispedømme» har flere betydninger.

London bispedømme ble opprettet som katolsk bispedømme i 604, og har siden reformasjonen vært et anglikansk bispedømme.

Det dekker 17 distrikter i London, dessuten distriktet Spelthorne i Surrey, med et areal på 458 km². Biskopen av London er en av de fem seniorbiskopene i Den engelske kirke, sammen med erkebiskopene av Canterbury og York og biskopene av Durham og Winchester. De fem har i kraft av sitt embete sete i Overhuset.

Den første biskopen av London var St. Mellitus, som senere ble erkebiskop av Canterbury. Den siste katolske biskopen, Edmund Bonner, døde i Marshalseafengselet i 1559.

Fordi bispedømmet omfatter flere kongelige palasser og regjeringsbygningene i Westminster regnes biskopen av London ofte som «monarkens biskop». Historisk sett har han hatt betydelig innflytelse på kongefamilien og ledende politikere.

Katedralen for London bispedømme er St. Pauls katedral. Biskopens residens var inntil 1973 Fulhampalasset, men ble så flyttet til London House ved siden av biskopens kontor i Aldersgate Street.

I 1688, da det katolske hierarkiet i England ble gjenopprettet, ble det opprettet et apostolisk vikariat for distriktet London. Dette fikk ble i 1850 hevet til metropolitanerkebispedømme og fikk navnet Westminster erkebispedømme.