Marathariket : Herskere over Marathariket Wikipedia, den frie encyklopedi

Marathariket

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Marathariket
Marāthā Sāmrājya मराठा साम्राज्य
Flagg

Grunnlagt		1674
Opphørt		1818
Hovedstad		Raigad, deretter Pune
Areal		~1,000,000 km²
Befolkning		~150.000.000 (Ca. 1700)
Styreform		Monarki
Statsoverhode		Chattrapathi/peshwa
Offisielle språk		Marathi og mange andre
Statskirke		Hinduistiske retninger og mange andre.
Eksisterte		21. april 1674–21. september 1820
Valuta		Hon, rupi, paisa og mohor
Marathariket på Commons

Marathariket eller Marathaforbundet (marathi: मराठा साम्राज्य; Marāṭhā Sāmrājya, også transskripert Mahratta) var en hindustat i det som i dag er Republikken India mellom 1674 og 1818. I sin storhetstid styrte dette riket store deler av Sør-Asia.

«Maratha» er betegnelsen på en hinduistisk kaste og kan også referere til den marathitalende befolkningen. Marathariket oppsto i det syttende århundre da hinduen Shivaji gjorde opprør mot mogulkeiseren Aurangzeb. Chhatrapati Shivaji gjorde Raigad til sin hovedstad i 1674 etter å ha blitt kronet til kongen.

Riket kom til å bli dominert av fem familier: Peshwa fra Pune, rikets arvelige førsteminister, Bhonsle, Shivajis familie, Scindia fra Gwalior i det nåværende Madhya Pradesh, Holkar fra Indore i det nåværende Madhya Pradesh og Gaekwad fra Baroda i det nåværende Gujarat og Maharashtra.

Imperiet hadde en stor ekspansjon i India etter Aurangzebs død i 1707, men tapte senere Punjab til det afghanske Durrani-dynastiet under Ahmed Shah Durrani i det tredje slaget ved Panipat. Senere ble riket delt opp i mindre marathastater (derav Marathaforbundet), som deretter tapte mot britene i de tre anglo-maratha-krigene hvor britene annekterte stadig mer av marathaenes områder. Tre av marathastatene overlevde som britiske vasallstater fram til de ble innlemmet i det selvstendige India i 1947–1948.