Marina Ovsiannikova

Marina Ovsiannikova
Født		Марина Владимировна Ткачук 19. juni 1978[1] (45 år) Odesa[2]
Beskjeftigelse		Journalist, redaktør, fjernsynsprodusent, redaktør, filmprodusent
Utdannet ved		Det statlige universitet for fysisk kultur, sport og turisme i Kuban (1997–)[3][4] Russian Presidential Academy of National Economy and Public Administration (2001–2005)[3][4]
Nasjonalitet		Sovjetunionen (1978–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Russland (1991–)
Marina Ovsiannikova på Commons

Marina Vladimirovna Ovsiannikova (russisk: Марина Владимировна Овсянникова, opprinnelig Tkatsjuk Ткачу́к; født 1978 i Odessa i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) er en russisk tv-produsent som arbeidet ved den ledende russiske tv-kanalen Rossija 1. 14. mars 2022 gjennomførte hun en aktivisthandling i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, en handling som ble spredt via sosiale medier, blant annet gjennom Aleksej Navalnyj.

Biografi

Marina Ovsiannikovas mor er russisk, og hennes far ukrainsk.^[5] Ovsiannikova har eksamen fra Kuban universitet og fra det russiske akademi for nasjonal økonomi og offentlig tjeneste. Hun arbeidet for TV-produksjonsselskapet VGTRK, i kanalen Rossija 1.^[6]

Protest

Den 14. mars 2022 gjennomførte Ovsiannikova en aktivisthandling under tv-programmet Vremja. Under sendingen, som handlet om den russiske invasjonen av Ukraina 2022, dukket hun opp bak nyhetsankeret med en plakat med denne teksten:

NO WAR

Остановите войну

не верьте пропаганде

здесь вам врут

RUSSIANS AGAINST WAR

som kan oversettes til norsk

Ingen krig

Stopp krigen

Ikke tro på propagandaen

Her blir du løyet til

Russere mot krig ^[7][8]

Etter noen sekunder ble sendingen stoppet. Marina Ovsiannikova ble arrestert, anklaget for å ha "baktalt Russlands væpnede styrker".^[7] Den innspilte sendingen er ikke tilgjengelig for nedlasting, noe som er uvanlig for denne tv-kanalen.^[9] Kanalen startet en intern utredning av hendelsen.^[7][8]

Forhåndsinnspilt budskap

Hun publiserte også en forhåndsinnspilt video på Telegram: ^{[10][11][12] [13] [14] [15]}

Det som skjer i Ukraina, er en forbrytelse. Russland er et aggressorland, og ansvaret for denne aggresjonen hviler på samvittigheten til kun én person. Denne personen er Vladimir Putin. Min far er ukrainer, min mor er russer, og de har aldri vært fiender. Dette halsbåndet jeg har på meg, er et symbol på det faktum at Russland umiddelbart må avslutte denne krigen mot et broderfolk. Og våre broderfolk vil fortsatt greie å opprette fred. Dessverre har jeg brukt de siste årene med å jobbe for Kanal 1 ved å lage Kreml-propaganda, og jeg skammer meg over dette. Jeg skammer meg over at jeg tillot løgner å bli kringkastet til TV-skjermer. Jeg skammer meg over at jeg tillot andre å gjøre det russiske folk til zombier. Vi var tause i 2014 da alt dette startet. Vi protesterte ikke da Kreml forgiftet Navalnyj. Vi bare så passivt på dette inhumane regimet i aksjon. Og nå har hele verden snudd ryggen til oss. Og de neste ti generasjonene vil ikke greie å vaske vekk skamflekken av denne krigen mot et broderfolk. Vi russere er tenkende og intelligente mennesker. Det ligger på oss alene å stoppe all denne galskapen. Protester. Ikke vær redd for noe. De kan ikke innesperre oss alle. ^[16]

Både aksjonen og den forklarende videoen ble spredt på sosiale medier som Telegram og Twitter etter hendelsen.^[7] Den ble blant annet nevnt av Aleksej Navalnyjs talspersoner.^[7]

Reaksjoner

Ovsiannikova ble anholdt av russisk politi i henhold til nytt lovverk og sensur forbundet med det den russiske staten krever skal omtales som en militær spesialoperasjon i Ukraina.^[17]

15. mars takket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj henne i en av hans kringkastede taler.^[18] Etter hendelsen ble videoklipp spredd gjennom sosiale medier, inkludert Facebook og Twitter, og nådde fram til nyhetsnettverk som CNN, BBC, NRK, TV 2, VG, Aftenposten, Dagbladet og mange flere.

Etterspill

Ovsiannikova ble arrestert og tatt til Ostankino politistasjon i Moskva.

Kevin Rothrock, en av redaktørene ved den uavhengige nyhetstjenesten Meduza, postet senere på dagen 15. mars et bilde som viste Ovsiannikova sammen med Anton Gasjinskij, en menneskerettsadvokat, i en rettssal.^[19] Ovsiannikova ble anklaget for å organisere en uautorisert offentlig hendelse og ble dømt til å betale en bot på 30 000 rubler (rundt 2500 kroner).^[20]

Hun gjennomgikk et 14 timer langt avhør.^[21]

Etterforsking er i gang rundt anklager om at hun skal ha spredt falsk informasjon om det russiske militæret.^[22] I henhold til en russisk lov fra 4. mars 2022 kan hun bli rettsforfulgt for å kalle Russlands invasjon av Ukraina en krig i stedet for regjeringens evfemisme militær spesialoperasjon og dømmes til opptil 15 års fengsel. Her kreves en rettssak for at hun skal kunne idømmes straff.^[23]

Hun ble tilbudt politisk asyl i Frankrike, men ønsket ikke å forlate Russland.^[24]

11. april 2022 ble det annonsert at hun fikk en stilling som freelance korrespondent ved den tyske nyhetskanalen WELT hvor hun skal skrive for avisen og bidra ved TV-produksjoner, blant annet fra Russland og Ukraina. ^[25]

Den 25. mai 2022 mottok hun Václav Havel-prisen for kreativ motstand, utdelt på Oslo Freedom Forum i Norge. Til NRK kunne hun fortelle at hun tror de færreste i russisk TV tror på propagandaen de presenterer. «De jobber bare for å få lønn og medisinsk forsikring», mente hun.^[26]

I oktober 2022 forlot Ovsiannikova Russland sammen med datteren sin, etter å ha blitt satt på Russlands liste over ettersøkte personer. Årsaken til det var at hun hadde brutt betingelsene for husarresten hun satt i mens hun ventet på å bli stilt for retten.^[27]

I oktober 2023 ble Ovsiannikova in absentia dømt til 8,5 års fengsel for å spre falsk informasjon om krigen i Ukraina. Dette var for en aksjon hun gjorde juli 2022, da hun stilte seg opp i nærheten av Kreml med en plakat der det stod «Putin er en morder. Soldatene hans er fascister». Denne aksjonen la hun ut på sosiale medier. I tillegg til soningen, ble hun også utestengt fra å administrere nettsider som sprer informasjon.^[28][29]

Referanser