Mesozoikum

Tidsur hvor mesozoikum (M, brunt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den utgjør midten av fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn.

Mesozoikum eller jordens mellomalder er den midterste æraen i fanerozoikum. Den begynte for 251 millioner år siden og sluttet for 66 millioner år siden. Æraen før mesozoikum var paleozoikum (jordens oldtid), mens kenozoikum (jordens nytid) er æraen som følger etter mesozoikum.

Mesozoikum er mest kjent som dinosaurenes tidsalder. Også fugler og pattedyr hadde oppstått, men disse var foreløpig nokså fattige på arter. Ellers opplevde frøplantene og insektene sin første blomstringstid. I havet dominerte ammonitter, armfotinger og belemnitter. Ved overgangen til jordens nytid døde plutselig mange arter ut, flere grupper forsvant i sin helhet.

Stratigrafien inndeler mesozoikum i tre perioder:

  • Trias
  • Jura
  • Kritt

Eksterne lenker

  • (en) Mesozoic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Jordas geologiske historie
Kenozoikum
(nåtiden–66,0 Mya)
Kvartær (nåtiden–2,588 Mya)
  • Holocen (nåtiden–11,784 kya)
  • Pleistocen (11,784 kya–2,588 Mya)
Neogen (2,588–23,03 Mya)
  • Pliocen (2,588–5,333 Mya)
  • Miocen (5,333–23,03 Mya)
Paleogen (23,03–66,0 Mya)
Mesozoikum
(66,0–251,902 Mya)
Kritt (66,0–145,0 Mya)
  • Øvre (66,0–100,5 Mya)
  • Undre (100,5–145,0 Mya)
Jura (145,0–201,3 Mya)
  • Øvre (145,0–163,5 Mya)
  • Midre (163,5–174,1 Mya)
  • Undre (174,1–201,3 Mya)
Trias (201,3–251,902 Mya)
Paleozoikum
(251,902–541,0 Mya)
Perm (251,902–298,9 Mya)
  • Loping (251,902–259,8 Mya)
  • Guadalup (259,8–272,3 Mya)
  • Cisural (272,3–298,9 Mya)
Karbon (298,9–358,9 Mya)
  • Pennsylvania (298,9–323,2 Mya)
  • Mississippi (323,2–358,9 Mya)
Devon (358,9–419,2 Mya)
  • Øvre (358,9–382,7 Mya)
  • Midre (382,7–393,3 Mya)
  • Undre (393,3–419,2 Mya)
Silur (419,2–443,8 Mya)
  • Pridoli (419,2–423,0 Mya)
  • Ludlow (423,0–427,4 Mya)
  • Wenlock (427,4–433,4 Mya)
  • Llandovery (433,4–443,8 Mya)
Ordovicium (443,8–485,4 Mya)
Kambrium (485,4–541,0 Mya)
Proterozoikum
(541,0 Mya–2,5 Gya)
Neoproterozoikum (541,0 Mya–1 Gya)
Mesoproterozoikum (1–1,6 Gya)
  • Sten (1–1,2 Gya)
  • Ektas (1,2–1,4 Gya)
  • Kalym (1,4–1,6 Gya)
Paleoproterozoikum (1,6–2,5 Gya)
  • Stather (1,6–1,8 Gya)
  • Orosir (1,8–2,05 Gya)
  • Ryax (2,05–2,3 Gya)
  • Sider (2,3–2,5 Gya)
Arkeikum (2,5–4 Gya)
Eras
Hadeikum (4–4,6 Gya)
 
 
kya = tusen år siden. Mya = millioner år siden. Gya = milliarder år siden.
Se også: Geologisk tidsskala
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC