Michael Praetorius

Michael Praetorius
Født		ca. 1571[1] Creuzburg
Død		15. feb. 1621[2][3][4][5] Wolfenbüttel
Beskjeftigelse		Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, librettist, organist, dirigent, lærer
Embete		Kapellmester
Utdannet ved		Alma Mater Viadrina
Nasjonalitet		Braunschweig-Lüneburg
Gravlagt		Wolfenbüttel
Michael Praetorius på Commons

Michael Praetorius (egentlig Michael Schultheiß, også Schultz; født 15. februar 1571 i Creuzburg ved Eisenach, død 15. februar 1621 i Wolfenbüttel) var en tysk komponist, organist, hoffkapellmester og musikkteoretiker fra overgangen mellom renessansen og barokken.

Praetorius står bak en rekke mye brukte julesanger, hvorav den sannsynligvis mest kjente er Es ist ein Ros entsprungen, en tysk folketone som Praetorius skrev ned og arrangerte for firstemmig kor.

Liv og virke

Praetorius' far, den lutherske presten Michael Schulteis, var elev av Johann Walter. Etter skoleår i Torgau og Zerbst begynte Praetorius et teologi- og filosofistudium i Frankfurt (Oder). Han mottok ingen formell musikkundervisning, men fikk likevel organistposten ved stedets Marienkirche og holdt denne fra 1587 til 1589. Fra 1592/93 befant han seg etter eget utsagn i Wolfenbüttel, der han snart etter gikk i tjeneste hos hertug Heinrich Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel, først som organist ved hertugens hoffkapell og fra 1604 som hoffkapellmester.

Praetorius' første komposisjoner kom i tiden rundt 1602/03. De publiserte verkene avspeiler først og fremst musikklivet ved hoffet i Gröningen, men samlingen inneholder også komposisjoner Praetorius oppførte under riksdagen i Regensburg i 1603. Motettene i denne samlingen viser at han var en av de første i Tyskland til å ta i bruk de oppføringspraktiske mulighetene som var utviklet i den nyere italienske musikken.

Samlingen Musae Sioniae kom i perioden 1605–1610 og en samling liturgisk bruksmusikk ble publisert i 1611 (blant annet messer, hymner, magnificatsatser). Til forskjell fra de forbløffende «moderne» tidlige stykkene, var verkene fra den midterste skaperperioden solid plantet i den tyske tradisjonen med protestantiske koralbearbeidelser.

Etter at hertugen døde i 1613, var Praetorius bare i navnet i tjeneste hos etterfølgeren, hertug Friedrich Ulrich av Braunschweig-Wolfenbüttel, og var allerede i sørgeåret aktiv ved kurfyrst Johann Georg I av Sachsens hoff i Dresden. Senere ble han leder for festmusikken ved store anledninger i Naumburg, Halle, Braunschweig, Halberstadt, Kassel og Darmstadt. Musikken for besetningen solosang, kor og instrumenter til disse anledningene danner høydepunktet for hans kunstneriske virke. På begynnelsen av 1600-tallet var Praetorius den betydeligste representanten i Tyskland for den nye konserterende stilen som var kommet fra Italia. Ved hoffet i Dresden, der Heinrich Schütz arbeidet fra 1615, var Praetorius Kapellmeister von Haus aus fram til sin død.

Musikkprisen Praetorius Musikpreis Niedersachsen som har vært delt ut siden 2005 er oppkalt etter ham.

Verk

Praetorius var en flittig komponist som etterlot seg et stort antall verdifulle kirkekomposisjoner (messer, motetter, hymner, salmer etc.), men også verdslige danser og musikkteoretiske skrifter. I de 1 244 korarrangementene og sangbearbeidelsene som ble gitt ut i samleverket Musae Sioniae gav han den musikalske arven fra sin tids reformasjon videre. Han gav også ut en populær samling danser under tittelen Terpsichore, navnet på den greske musen for dans, Terpsikhore. Framfor alt nådde han et bredt publikum med sin firstemmige sats av julesangen Es ist ein Ros entsprungen. Et moderne samleverk av hans komposisjoner består av 20 bind pluss registerbindet.

Praetorius fikk stor betydning som musikkteoretiker og forfatter av musikkskrifter. Syntagma musicum (tre deler, utgitt mellom 1615 og 1619) er en av de viktigste kildene for tysk oppføringspraksis i tidligbarokken. Den første delen på latin inneholder en teologisk-politisk begrunnelse og rettferdiggjøring av musikken. De to neste delene – stort sett på tysk – konsentrerer seg om musikkpraksisen: han beskriver gamle og nye instrumenter (De Organographia) og belyser problemer i den musikalske terminologien såvel som tidens komposisjons- og oppføringspraksis.

Referanser

Litteratur

• (de) Robert Eitner: «Praetorius, Michael». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 26, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 530–533.
• (de) Bernhold Schmid: «Praetorius (eigtl. Schultheiss, Schultze), Michael.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 668–670 (digitalisering).
• Claus-Eduard Hecker: Praetorius, Michael. I Horst-Rüdiger Jarck, Dieter Lent et al. (red.): Braunschweigisches Biographisches Lexikon: 8. bis 18. Jahrhundert. Appelhans Verlag, Braunschweig 2006, S. 564 f.
• Siegfried Vogelsänger: Michael Praetorius – Diener vieler Herren. Alano, Aachen 1991, ISBN 3-89399-122-0.
• Siegfried Vogelsänger: Michael Praetorius – Hofkapellmeister und Komponist zwischen Renaissance und Barock. Möseler, Wolfenbüttel 2008, ISBN 978-3-7877-3043-8.

Eksterne lenker

• (en) Michael Praetorius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Michael Praetorius på Internet Movie Database
• (en) Michael Praetorius på Discogs
• (en) Michael Praetorius på MusicBrainz
• (en) Michael Praetorius på Spotify
• (en) Michael Praetorius på Songkick
• (en) Michael Praetorius på Last.fm
• (en) Michael Praetorius på AllMusic
• (de) Verk av og om Michael Praetorius i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (de) Verk av og om Michael Praetorius i Deutsche Digitale Bibliothek
• (de) Michael Praetorius i Deutsche Biographie
• Musikkeksempel, Praetorius' Es ist ein Ros entsprungen
• A cappella-motetter, kantoreiarchiv.de
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Michael Praetorius i International Music Score Library Project
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Michael Praetorius i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)

(de) Michael Praetorius – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden