Musikkestetikk
Musikkestetikk er teorier om musikkens vesen, dens verdi og virkning.[1]
Mens såkalte primitive folkegrupper søker en magisk kraft i musikken, har det i den vestlige kulturkretsen har dette vært funnet i Pythagoras' tallære, Platons etoslære, som hadde betydning for middelalderen, renessansens og 1700-tallets affektlære, 1800-tallets metafysiske idéer og vår tids fenomenologiske oppfatning.
Musikkestetikk inngår i det mer generelle fagområdet estetikk, og dagens betydning henvises det til verkene av Alexander Gottlieb Baumgarten og deretter Immanuel Kant hvor disse bruker det gamle begrepet aesthetics, i betydningen sanselig oppfatning, noe som ligger til grunn for dagens forståelse av begrepet.
Referanser
- ^ «Vi forsker på: Musikkestetikk». Universitetet i Oslo, Institutt for musikkvitenskap. 1. desember 2014. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 10. august 2015.
Litteratur
- Finn Benestad: Musikk og tanke. Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid (1976)
Eksterne lenker
- (no) «Musikkestetikk» i Store norske leksikon
