Nordmenn i Australia

Nordmenns tilstedeværelse i Australia har fulgt i kjølvannet av den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av det som ble kalt Terra Australis Incognita (det ukjente landet i sør), fra 1600-tallet til vår egen tid.

Nordmenn i dag

Ved folketellingen i 2011 var det 3707 norskfødte i Australia. Byene Sydney og Melbourne har størst antall norskfødte innbyggere. Til sammen oppga omkring 23 000 personer at de hadde én eller flere norske forfedre.^[1]

Mange av nordmennene som i dag bor i Australia er studenter. I studieåret 2013-14 var det 1940 norske grads- og delstudenter med støtte fra Lånekassen ved australske høyere læresteder.^[2]

I Sydney er det norsk sjømannskirke i bydelen Balgowlah, nær Manly. Det finnes også to norske klubber i Australia: Norwegian Club of Queensland og Friends of Norway i Victoria. I Western Australia og hovedstaden Perth, har det vært en økende tilstedeværelse av norske bedrifter de senere årene, som følge av veksten i olje- og gassindustrien. Norge har ambassade i hovedstaden Canberra. Norsk ambassadør er for tiden Unni Kløvstad.

De første nordmennene

Den første nordmannen som kom i kontakt med Australia, var sannsynligvis en sjømann i hyre hos Det nederlandske ostindiske kompani. En sjømann kalt Joris Claesen fra Båhus - som den gang tilhørte Norge - var med under Abel Tasmans ekspedisjon til Tasmania (Van Diemen's Land) i 1643.^[3]

Det var imidlertid først på 1800-tallet at personer fra Norge begynte å etablere seg i Australia. Mest kjent er brødrene Archer. Familien Archer kom fra Perth i Skottland, men emigrerte til Larvik i 1825. De 13 barna til Julia og William Archer vokste helt eller delvis opp i Larvik, og alle de ni sønnene tilbragte deler av livet sitt i Australia. Skipsbyggeren Colin Archer (1832–1921) var en av dem. To av Colins storebrødre, Charles (1813–1862) og Thomas Archer (1823–1905), grunnla sauefarmen Eidsvold i det nåværende Queensland i 1848. De har også etterlatt seg andre "norske" stedsnavn som Telemark, Mount Sleipner og File-Fjeld. Flere av brødrene Archer markerte seg i australsk næringsliv og politikk.^[4]

Norske straffanger

Blant de mer enn 165.000 personene som ble sendt til Australia som straffanger, var det minst to nordmenn: Knud Geelmuyden Bull (1811-1889) og Peter Schmidt fra Bergen. I 1846 ble de dømt i London for forsøk på å forfalske et stort parti norske hundredalerselder. Straffen lød på 14 års deportasjon. Bull og Schmidt ble først sendt til Norfolk Island, senere til kolonien Van Diemen's Land (Tasmania). Knud G. Bull - lillebror av fiolinisten Ole Bull - malte seg til frihet, som Ragnar Kvam jr. skriver i boken Straffen.^[5] Bull var en dyktig portrett- og landskapsmaler, og dette var kompetanse eliten på Tasmania etterpurte. Han fikk sin fulle frihet i 1853, og to år senere representerte nordmannen kolonien der han nå bodde med to motiver på verdensutstillingen i Paris.

Norsk migrasjon til Australia

Det har funnet sted en begrenset, men kontinuerlig utvandring fra Norge til Australia fra gullrushet i Victoria og New South Wales på begynnelsen av 1850-tallet og fram til tiden etter andre verdenskrig. I perioder har regionale og nasjonale myndigheter i Australia tilbudt reisestøtte til nordmenn som har ønsket å emigrere. For eksempel ble det på 1870-tallet organisert gruppeutvandring fra Norge, via Hamburg i Tyskland, til kolonien Queensland. Omkring 750 nordmenn reiste til Australia i 1870-årene gjennom dette systemet.^[6] Denne utflyttingen kan blant annet avleses i emigrantprotokollene^{[død lenke]} fra Statsarkivet i Oslo.

Likevel er det sjøfolk som har utgjort det største bidraget til norsk innvandring i Australia. Det er grunn til å tro at flere tusen norske sjømann har gått i land i Australia og blitt værende der. Mange av dem rømte i land. Omkring 2000 norske sjømenn stakk av i Melbourne i tiden fra rundt 1880 til 1915.^[3] En av de norske sjømennene som slo seg ned i Australia, var Niels Hertzberg Larsen fra Tromøya ved Arendal, faren til dikteren Henry Lawson.

Kraftutbygging etter krigen

Etter andre verdenskrig, satset Australia på modernisering og industrialisering, blant annet gjennom det storstilte utbyggingsprosjektet Snowy Mountains Hydro-Electrical Scheme. Den norske ingeniøren Olaf Trygve Olsen er regnet som en av hjernene bak prosjektet, som innebar å sikre vanntilgang til landbruk og industri samt bedret kraftforsyning gjennom konstruksjon av en rekke kraftstasjoner i fjellområdet Snowy Mountains. I 1951 fikk det norske selskapet F. Selmer A/S kontrakt på å bygge ut en dam, en rørgate og en kraftstasjon ved Guthega i Snowy Mountains. En del av avtalen var til å begynne med at 90 prosent av arbeidskraften skulle hentes utenfor Australia. Selmer rekrutterte ca. 450 medarbeidere i Norge, som reiste til Australia for å jobbe i Snowy Mountains i tre år. En del av nordmennene bosatte seg permanent i Australia. Antallet er usikkert, men det dreier seg trolig om noen titall personer.^[3]

Referanser