Olav Moe : Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Olav Moe

Olav Moe

Født		23. juli 1872 Vestre Slidre
Død		11. aug. 1967 (95 år)
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1925–1927, Oppland, 1925–1927) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1928–1930, Oppland, 1928–1930) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1945–1949, Oppland, 1945–1949)
Parti		Arbeiderdemokratene
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Fedrelandslaget

Olav Moe (født 23. juli 1872 i Vestre Slidre, død 11. august 1967) var en stor spelemann fra Valdres.

Olav var sønn av Mikkjel Olsen Moe (1849–1934) og Marit Pedersdotter Neste (1850-1878). Han kom til å føre spelet etter Jørn Hilme videre, og lærte tradisjonen av Jørn Røn, som hadde tradisjonen fra far sin, Knut Ringestad. Olav fikk også slåtter av Ola Hamre, Ivar Ringestad, Ulrik i Jensestogun og Ola Haugset.

I 1897 deltok han på kappleik i Bergen, og var flittig med på kappleiker i årene som fulgte. Dermed fikk han bred og god kontakt med spelemenn fra andre deler av landet. På en av disse kappleikene møtte Olav Edvard Grieg, som oppfordret ham til å reise rundt å lære seg så mange gamle slåtter som mulig. Grieg rådet ham også til å holde konserter på hardingfele. Olav Moe ble etterhvert en anerkjent konsertspelemann. Han reiste helt til USA i 1906 for å holde konserter der, og fikk kontakt med norske spelemenn som hadde utvandret. Han kom ikke tilbake før i 1907. Han spilte også i Danmark flere ganger. Det er Olav Moe som skal ha inspirert Johannes Hansen da denne arbeidet med Valdresmarsjen. Sidetemaet i A-delen er inspirert av slåttespillet til Olav.

Olav Moe giftet seg med Charlotte Lund i 1904. De fikk to sønner.

Olav var med på å grunnlegge lokalavisa Valdres, og satt som redaktør i avisa fra 1903 til 1905. Han leder Oppland Landbruksselskap i mange år. Han var politisk aktiv, og satt på Stortinget for Det Radikale Folkepartiet, og var senere med i Fedrelandslaget. Han holdt mange taler på stevner og bygdefester, og sto slik sett i tradisjon etter Bjørnson.

På sine eldre dager fikk han flere æresbevisninger, og døde i 1967 hele 95 år gammel. Han var en av de mest innflytelsesrike spelemenn i Valdres i sin tid.