Ole Tobias Olsen
Denne artikkelen omhandler Ole Tobias Olsen «Nordlandsbanens far». For hans sønn med samme navn, se Ole Tobias Olsen (ordfører).
| Ole Tobias Olsen | |||
|---|---|---|---|
 Ole Tobias Olsen i 1908. Foto: Firma Ludwik Szaciński / Oslo Museum | |||
| Født | 18. aug. 1830[1] Storvoll | ||
| Død | 6. juli 1924[1] (93 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Ørjan Olsen Anders K. Orvin Ole Tobias Olsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1919)[1] | ||
Ole Tobias Olsen på Commons | |||
Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 på gården Bjøllånes i bygda Storvoll i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania), var en norsk skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør, kjent som «Nordlandsbanens far».
Liv og virke
Bakgrunn, egen familie
Han var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774–1849) og Milda Nilsdotter (1800–78).[2] I 1877 giftet han seg med Christine Bernhardine Dahl (1855–1910) og fikk ti barn,[3] deriblant OL-skytteren Ole Tobias Olsen (1878–1940) som var ordfører i Mosjøen, zoologen Ørjan Olsen (1885–1972) og geologen Anders K. Orvin (1889–1980).
Karriere
Etter utdannelse arbeidet Olsen som lærer ved Tromsø Seminarium 1851, dernest i Hadsel og Christiania 1855, der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte Nordlændingernes Forening i 1862, sammen med blant andre Elias Blix. Som ingeniør interesserte han seg for tekniske nyvinninger, og tok patent på en metode for blåkopiering. Som planlegger i jernbaneverket utviklet han ideen om Nordlandsbanen opp til Røsvik, samt ruten Mo i Rana–Haparanda–St. Petersburg-Peking (1881–1882).
Han fikk stipend til å samle inn eventyr, sagn og folketoner fra Rana (1870), spesielt fra Dunderlandsdalen. Noe av det innsamlede materialet ble utgitt i boken Folketonar frå Nordland (1982), og ble i 2005 innspilt på plate av Helgeland kammerkor. Platen har tittelen Folketoner fra Helgeland. «Ole Tobias Olsens mutinger» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872–99). Han var sogneprest og ordfører i Hattfjelldal 1885–1896, og flyttet til Kristiania i 1905. Han ble boende i hovedstaden til han døde i 1924. Han var kjent som grundtvigianer. Av Rana Blad ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000).
Minnesmerker
Det er satt opp byster av ham ved fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke.
Fra Olsens billedsamling
-
Vaterlands bro fotografert 26. juni 1865 -
Festningsplassen og Gamle Logen fotografert mellom 1863 og 1883. -
-
Bentse Brug mellom 1863 og 1883.
Bibliografi
- Nogle Indlednings-Salmer – Kristiania1891
- Norske folkeeventyr og sagn : samlet i Nordland, Kristiania – 1912
- Folketonar frå Nordland (red.av Øystein Gaukstad) Oslo -1982
- Christiania og omegn / Otteogtyve bilder fotografert av Ole Tobias Olsen ; Med opplysende tekst av Else M. Boye og Harald Hals II - Oslo, 1963
Referanser
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ole_Tobias_Olsen, besøkt 9. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hallgeir Elstad, Ole Tobias Olsen i Store norske leksikon.
- ^ Prytz 1924, side 6
Litteratur
- Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1924). Sogneprest Ole Tobias Olsen 1830–1924 (PDF). Oslo. Arkivert fra originalen (PDF) 8. juli 2020. Besøkt 27. august 2012.
- Erling Svanberg (1990). Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 8274160215.
Eksterne lenker
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Ole Tobias Olsen, bøker om Ole Tobias Olsen, foto etter Ole Tobias Olsen
- Nasjonalbiblioteket har deler av hans fotosamling.
Portal: Kunst
