Pax Britannica

Pax Britannica (latin for «Den britiske fred», avledet fra tilsvarende Pax Romana) er en betegnelse på en relativt fredfull periode i Europa (1815–1914), da det britiske imperiet var en sjømakt og kontrollerte flere av de viktigste handelsrutene oversjøisk. Begrepet hører til i en periode av den britiske imperialismen etter slaget ved Waterloo i 1815, som ledet til en epoke med britisk ekspansjon.

I likhet med Romerriket tidligere henviste og begrunnet betegnelsen at det sterkt verdensrike, som Storbritannia, kunne garantere fred ved å diktere sine betingelser på mindre sterke militære nasjoner. På 1900-tallet og tildels på 2000-tallet har USA gjort krav på å fylle den nye betegnelsen med tilsvarende innhold, Pax Americana.

Historie

Etter Wienerkongressen fortsatte imperiets økonomiske styrke å utvikle seg gjennom maritim dominans^[1] og diplomatisk innsats for å opprettholde maktbalansen i et Europa som manglet en dominant nasjonalstat.^[2] I 1906 var Tyskland ansett som det eneste landet som kunne virke truende på imperiets sjømakt.^[3]

Pax Britannica ble svekket av nedbrytingen av maktbalansen, som hadde blitt etablert i Wienerkongressen.^[4] Forholdet mellom stormaktene i Europa var på bristepunktet. Nedgangen av Det osmanske rikeførte til Krimkrigen, og senere fremveksten av nye nasjonalstater som Italia og Tyskland etter den fransk-prøyssiske krig. Begge disse krigene involverte Europas største nasjoner og hærer. Industrialiseringen av Tyskland, Japan og USA bidro ytterligere til nedgangen av den britiske industrielle overlegenheten utover slutten 1800-tallet.

Se også

• Det britiske imperiet
• Pax Romana

Referanser

Litteratur

• Herwig, Holger H. (1980): 'Luxury Fleet', The Imperial German Navy 1888–1918. London: The Ashfield Press. ISBN 0-948660-03-1.
• Pugh, Martin (1999): Britain since 1789: a concise history. Macmillan. ISBN 0312223595.
• Thackeray, Frank (2002): Events that changed Great Britain since 1689. Greenwood Publishing Group. ISBN 0313316864.
• Harper's Magazine Volume 70. University of Michigan. 1885.