Peder Weidemann Egseth
Peder Weidemann Egseth | |||
---|---|---|---|
Født | 1987[1] | ||
Beskjeftigelse | Økonom, politisk rådgiver, kommunikasjonsrådgiver | ||
Embete |
| ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Peder Weidemann Egseth (født 1987 i Trondheim) er norsk økonom, politiker og tidligere rådgiver for Høyre. Han var statssekretær for statsminister Erna Solberg fra 1. juli 2020 til hennes avgang i oktober 2022. Han var før det politisk rådgiver for Høyres medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomité (Nikolai Astrup, Tina Bru, Eirik Milde og Odd Henriksen) 2014–2015, politisk rådgiver[2] for utenriksminister Børge Brende 2015–2016, politisk seniorrådgiver og pressesjef for Høyres stortingsgruppe 2016–2019[3] og politisk rådgiver for statsminister Erna Solberg fra januar 2019 til juli 2020.
Egseth gikk studiespesialisering (allmennfag) ved Tiller videregående skole før han tok ett år på Samfunnssikkerhet og miljø i nordområdene ved Høgskolen i Tromsø. Deretter tok han en bachelorgrad i finans ved Handelshøyskolen BI i Oslo før han ble ansatt av Tone Lunde Bakker som trainee innenfor Corporate & Institutional Banking hos Danske Bank Norge i 2010.
Politisk kommentator i TV2 Aslak Eriksrud har beskrevet Egseth som en «spinndoktor», spesielt i forbindelse med et utspill om Oslos behandling av koronapandemien da han var statssekretær for statsminister Solberg.[4]
Fra 2022 til 2024 var Egseth ansvarlig for skatt, avgift og næringspolitikk i Sjømat Norge.
Utgivelser
- En plattform for et digitalt Norge (2017)
Referanser
- ^ www.nsd.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ politisk rådgiver
- ^ Kilnes, NTB,Camilla (20. desember 2018). «Høyres pressesjef går til statsministerens kontor». adressa.no. Besøkt 25. april 2020. «I november ble det kjent at Peder W. Egseth skulle slutte i rollen som Høyres pressesjef og begynne som politisk seniorrådgiver i Norsk olje og gass.»
- ^ Eriksrud, Aslak. «Dette er ingen fillesak». TV 2 (norsk). Besøkt 16. mai 2021.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata