Petersenska huset

Carl Pipers palats, ca. 1700
Samme perspektiv som ovenfor med Petersenska huset i september 2011

Petersenska huset, historisk sett også referert til som Piperska palatset, er en bygning i Aurora-kvartalet i Gamla stan, Stockholm. Hovedinngangen med en spektakulær dobbelportal ligger ved Munkbron 11, forøvrig begrenses bygningen og kvartalet av Lilla Nygatan, Yxsmedsgränd, Munkbron og Munkbrogatan.

Arkitektur

Eiendommen ble bygget 1645-59 i den da nylig anlagte Lilla Nygatan etter tegninger av arkitekt Christian Julius Döteber fra Lübeck. På tomten var det tidligere en krydderhage, men etter den store brannen i 1625, da store deler av byen sørvest for Stadsholmen ble ødelagt, ble området regulert med et kvadratisk gatenett og store rektangulære tomter.

Huset er oppført i renessansestil, og er et av de flotteste og best bevarte eksempler på tysk-nederlandsk gavelarkitektur[1]. Også fasadskulpturene ble utført av Döteber. Lave gårdsomsluttende fløyer ble lagt til, trolig på slutten av 1600-tallet.[2] Det ble bygget opp til nåværende høyde på 1870-tallet av arkitekt Johan Erik Söderlund. Da kom også det vestlige hjørnetårnet i malt støpejern og med dekorasjoner i betong og stukkatur. Senere ble huset restaurert og ombygget i 1965 for restauranten «Kjeller Aurora» av AOS Arkitekter, samt reparert etter en loftsbrann i 2006.

På fasaden mot Munkbron er en stor utsmykket dobbelportal med et vell av Dötebers dekorasjoner. Den er kronet av gudinnen Minerva, og byggherrens våpenskjold.

Eiere og leietakere

Utbygger var Regner Leuhusen, som da var understattholder på slottet i Stockholm. Den 12. oktober 1649 ble huset kjøpt av Dronning Kristina, men bare et par måneder senere, 20. desember 1649, donerte hun det til sin slektning, Adolf Johan av Pfalz. På midten av 1660-det var eiet av grev Klas Thott. Han overførte huset til flere forskjellige personer, og etter diverse eierskifter ble det ble besluttet at eierskapet skulle overføres til Maria Kristina Wrangel den 10. juli 1686. Etter hennes død ble det arvet av hennes døtre, Aurora og Amalia Wilhelmina. De solgte huset like etter og den 20. juli 1692 ble huset kjøpt av rådmannen Olof Hansson Torner, som, imidlertid allerede samme dag overlot det til sin svigersønn grev Carl Piper. Etter ham ble eiendommen også kalt Piperska palatset[3], som ikke må forveksles med Piperska palatset som Carl Piper bygde i det tilstøtende kvartal Memnon. Huset forble i samme families eie frem til 1753, da Kong Adolf Fredrik kjøpte huset, og det ble brukt av kadettkorpset han opprettet.

Den 4. februar 1757 ble huset solgt til grossist og direktør i Det svenske ostindiske kompani, Herman Petersen, og han gjorde huset og slottet Erstavik til fideikommiss som det er den dag i dag. Etter det ble det kalt Petersenska huset.

I årene 1833-1840 var selskapsklubben «Lilla Sällskapet» leietaker i bygningen. Tidlig på 1940-tallet leide familien, Alva og Gunnar Myrdal huset.[trenger referanse]

Bilder

  • «Kjelleren Aurora»s reklameskilt
    «Kjelleren Aurora»s reklameskilt
  • Dobbelportalen mot Munkbron
    Dobbelportalen mot Munkbron
  • Fasadskulpturer utført av Döteber
    Fasadskulpturer utført av Döteber
  • Fasadeskulpturer utført av Döteber
    Fasadeskulpturer utført av Döteber
  • Portal mot Lilla Nygatan
    Portal mot Lilla Nygatan

Referanser

  1. ^ Stockholm bygninger (1977), side 57
  2. ^ Hultin (2002), side 119
  3. ^ Informasjon styret i huset

Litteratur

  • Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3 utg.). Stockholm: Bokförlaget Prisma. ISBN 91-518-1125-1. Libris: 7406664. 
  • Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998]. Guide till Stockholms arkitektur (2. opplag utg.). Stockholm: Arkitektur Förlag. ISBN 91 86050-58-3. LIBRIS: 8465772. 
  • Ohlsson, Martin A. (1951). Stormaktstidens privatpalats i Stockholm: med en utblick över följande sekler. Stockholm: Forum bokförlag. Libris: 796716. 
  • v
  • d
  • r
Underartikler
Stockholms smaleste gate, Mårten Trotzigs Gränd, sett fra Västerlånggatan
Kvartaler
Torg
Gater og smug
Kirker
Bygninger
Virksomheter
Historikk
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF