Pontus De la Gardie

Pontus De la Gardie
Født		1520[1][2][3] Caunes-Minervois
Død		5. nov. 1585[2][3] Narva[2][3]
Beskjeftigelse		Politiker, grunneier, militært personell
Ektefelle		Sofia Johansdotter (1580–1583)[3][4]
Far		Jacques d'Escouperie, Seigneur de Bussol de La Gardie[3][5]
Mor		Catherine de Sainte-Colombe[3][5]
Barn		Jacob De la Gardie[3][6][5][7] Brita De la Gardie[3] Johan De la Gardie[3][5]
Nasjonalitet		Sverige Kongeriket Frankrike
Gravlagt		Tallinn domkirke[3]
Våpenskjold
Pontus De la Gardie på Commons

Pontus De la Gardie (født ca. 1520 i Caunes-Minervois i Languedoc i Frankrike, død 5. november 1585 i Narva som i dag er i Estland) var militær, friherre og riksråd. Han begynte sin militære karriere i fransk tjeneste, men havnet etterhvert i dansk tjeneste. Under den nordiske syvårskrigen ble han tatt til fange av svenskene i 1565. Han gikk da over i svensk tjeneste, og ble i 1571 friherre. Han giftet seg i 1580 med svenskekongens datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm, og de var foreldre til Jacob De la Gardie.

Liv og virke

Bakgrunn

Pontus De la Gardie var sønn til kjøpmannen Jacques Scoperier i Languedoc i Frankrike. Pontus De la Gardie ble som barn sendt i klosterskole, og ble antatt som munk. I tenårene fikk han undervisning innenfor krigskunst.

Karriere

I fransk tjeneste

Sitt første felttog gjorde han under marskalk Brissac i Piemonte, og deltok deretter i flere av de europeiske stridighetene. I den skotske borgerkrigen i 1559 ble han sendt til Skottland av kong Henrik II av Frankrike for å støtte katolikkene. Oppdraget mislykkedes og i 1660 erklærte Skottland seg som et protestantisk land.

I dansk tjeneste

Da reiste Pontus De la Gardie over til Danmark med sine franske og skotske leiesoldater, og tilbød sine tjenester til danskekongen Frederik II.

Under den nordiske syvårskrigen var De la Gardie satt til å forsvare Varberg festning, men den 28. august 1565 måtte man oppgi forsvaret da man ikke lenger kunne motstå de svenske angrepene.

I svensk tjeneste

Pontus De la Gardie fikk tilbud om å inngå i den svenske krigsmaskinen. I 1571 ble han friherre. Han gjorde tjeneste flere steder i Europa. Han førte de svenske forhandlingene med pave Gregorius XIII om vilkårene for den svenske kirkens gjenforening med katolisismen. Den 14. januar 1580 giftet han seg med svenskekongen datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm.

Da krigen brøt ut mot Russland ble De la Gardie utnevnt til øverstkommanderende. Han ble sendt til Finland. Han tok Kexholm i 1580, og førte siden sine tropper over isen i Finskebukta fra Viborg til Ingermanland. Den 6. september 1581 tok han Narva. I løpet av kort tid hadde han okkupert store deler av Estland, og avstengt russerne fra Østersjøen. I 1582 ble De la Gardie øverstkommanderende for den svenske hæren. I 1583 ble De la Gardie utnevnt til svensk stattholder i Estland og Ingermanland.

Den 5. november 1585 omkom De la Gardie og 18 personer da båten deres kantret i Narvaelven.

Hans sarkofag ligger i Tallinns domkirke, Toomkirik, og sarkofagen er laget av den anerkjente kunstneren og arkitekten Arent Passer.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Pontus De la Gardie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Pontus De la Gardie». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4103-1416928956709. 
• De la Gardie, Pontus i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
• De la Gardie, Pontus i Nordisk familjebok (1. utgave, 1880)
• Pontus D. i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)