Prilep : Historie, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Prilep

Land

Nord-MakedoniaPostnummer7500Retningsnummer048Areal1 194,44 km²Befolkning63 308^[1] (2021) Bef.tetthet53 innb./km²Høyde o.h.620 meter Nettsidewww.Prilep.gov.mk

Prilep
41°20′47″N 21°33′15″Ø

Prilep på Commons

Prilep (makedonsk: Прилеп; tyrkisk: Pirlepe og Perlepe, gresk: Περλεπές (Perlepes) eller Πρίλαπο (Prilapo)) er en by og kommune i den sørlige delen av Nord-Makedonia.

Prilep ligger nord på sletten Pelagonia sør i landet og er sete i kommunen med samme navn. Prilep ligger 128 km fra hovedstaden Skopje, 44 km fra Bitola og 32 km fra Krusjevo.

Kommunen Prilep har 76 768 innbyggere (etter folketellingen av 2002). Befolkningen er hovedsakelig etnisk makedonsk (92,3 %), mens 5,8 % av befolkningen tilhører romanifolket.

Byen ligger i Pelagonija-dalen og er sentrum for landets tobakksindustri og metallindustri, elektronikk, tømmer, teksilindustri og matindustri. Byen står også for en stor del av produksjonen av makedonsk, ren hvit marmor.

Prilep er kjent som «byen under Markos tårn» siden byen ligger nær de tårnene som er dedisert til den legendariske helten kong Marko.

Historie

Prilep ble grunnlagt på ruinene av den antikke byen Styberra, som først var en by i Kongeriket Makedonia og senere innlemmet i Romerriket. Styberra ble rasert av gotere i 268, men var delvis bosatt siden. Byen ble første gang nevnt som Prilep i 1014, og da som byen hvor Samuel av Bulgaria skulle ha fått hjerteattakk da han så at tusenvis av soldatene var blitt blinde av østromerne etter slaget ved Kleidion. Byen ble gjenerobret av Det andre bulgarske riket før den ble erobret av tsar Dusan 1334 og deretter falt under Det osmanske riket. Byen var hovedstad under Kraljevic Marko. Prilep var under osmansk kontroll i seks århundre før den ble en del av Jugoslavia 1912. Da Jugoslavia brøt sammen i 1991 ble byen en del av Makedonia.