Radikalisering

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker betegnelsen «radikalisering» slik PST og norske myndigheter har redefinert begrepet og bruker det anno 2014. Begrepet brukes i en rekke andre sammenhenger, med helt annet innhold, eksempelvis når det gjelder historiske forhold.

Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål.[1] Hva målet er, er mindre viktig for at benevningen skal brukes. Det er derfor ikke, nødvendigvis noen sammenheng mellom radikalisering og radikal politikk: Man kan jobbe fredelig for å oppnå en radikal endring i samfunnet. Radikalisering er ofte nevnt i forbindelse med ungdom som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villig til å bruke vold for å oppnå et politisk mål.

I Norge er det særlig Politiets sikkerhetstjeneste som er tillagt arbeidet med å følge med utvikling av samt motvirke radikalisering.

Referanser

  1. ^ Politiets sikkerhetstjeneste (2012) Åpen trusselvurdering 2012, fn. 3.

Eksterne lenker

  • regjeringen.no Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 10.06.2014
  • Alex P. Schmid, Radicalisation, De-Radicalisation, Counter-Radicalisation: A Conceptual Discussion and Literature Review International Centre for Counter-Terrorism - Haag, 2014 (engelsk)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · NKC