Raufoss

LandNorges flagg NorgeFylkeInnlandetKommuneVestre TotenPostnummer2830 RaufossAreal6,84 km²[1]Befolkning8 000[a] Bef.tetthet1 157,6 innb./km²Preposisjon RaufossKart
Raufoss
60°43′00″N 10°37′00″Ø
Raufoss på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal
Raufoss sentrum
Foto: Øyvind Holmstad

Raufoss er en by og administrasjonssenteret i Vestre Toten kommune i Innlandet.[2] Siden 2023 blir byen av Statistisk sentralbyrå regnet som en del av tettstedet Gjøvik. Raufoss har navn fra gården Raufossen (Rødfossen) som man antar ble ryddet allerede før svartedauden. Navnet har trolig sammenheng med det norrøne rauði som betyr myrmalm og passer godt med tanke på de mange myrområdene i området.

Torsdag 20. juni 2019 vedtok kommunestyret i Vestre Toten enstemmig at Raufoss skal få bystatus.[3]

Raufoss som industristed

I 1854 begynte det som skulle bli et av de største industrieventyrene i landet. Stedet fikk da en etter forholdene stor ljåsmie bygget like øst for Hunnselva sør for gården. (En nyere utgave av ljåsmia ble satt opp for få år siden.[4]) Raufoss gård ble i 1868 solgt til et interessentskap. Fem år senere ble Rødfos Tændstikfabrik (fyrstikkfabrikken) opprettet. I denne forbindelse ble det bygget tre store arbeiderboliger på Raufoss gårds tidligere grunn, og en av disse er bevart og står i dag på Toten Økomuseum på Stenberg lenger øst i kommunen.

1895 kjøpte staten fyrstikkfabrikken, og året etter startet Rødfos Patronfabrikk virksomheten. Statens lager for ammunisjon ble flyttet fra Kristiania til Raufoss, og mange arbeidere fulgte med.

I boken «Fars krig» av Bjørn Westlie, beskriver han hvordan produksjonen av ammunisjon – for tyskerne – fortsatte etter tyskernes okkupasjon av Norge og Raufoss, og at den fortsatte under hele krigen. Dette skjedde med støtte av fagbevegelsen.[5] Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) startet i 1960-årene produksjon av bildeler, som er hovedvirksomheten til industriparken på Raufoss i dag, under navnet Raufoss industripark.

Som følge av stadig vekst ble kravet om egen kirke på stedet sterkere. Følgelig ble Raufoss kirke innviet i 1939, på stedet hvor et lite gravkapell tidligere lå. Baptistmenigheten på stedet fikk egen kirke i 1927. Stedet huser også en frikirkelig menighet.

Utover på 1900-tallet økte stedet hurtig i innbyggertall og nye boligområder vokste opp: Tollerud (vest i Raufoss) ble etablert i 1907 rundt en tidligere «forpagtet plads» med samme navn, og var totalt utbygd på slutten av 1950-årene. Vestrumenga, vest for gården Vestrum, ble utbygd fra ca. 1910 og utover. Nyere boligområder omfatter Lønnberget (like i nærheten av hoppbakken med samme navn), Åkersve-feltet ble utbygd på begynnelsen av 1980-årene. I 1915 ble det tinglyst avtale om utbygging av Grimås-feltet, og de første tomtene ble solgt samme år. I Vassfaret, som ligger sørvest for sentrum, ble boligbyggingen satt i gang omkring 1950.

Kommunikasjon

Hovedveien fra Kristiania over Vestoppland, i dag kjent som riksvei 4 nådde stedet på 1880-tallet. Raufoss sentrum har de senere tiår vært belastet med en relativt tung biltrafikk og strekningen har vært åsted for mange trafikkulykker. En ny parsell av riksvei 4 ble bygget som motortrafikkvei, fra Reinsvoll til Hunndalen går langs stedets østside og ble åpnet sommeren 2006. Veien var finasiert med hjelp av bompenger bomfinasiert. 1. februar 2014 var det slutt på bompenger.

Raufoss fikk jernbaneforbindelse med Kristiania i 1901, og Raufoss stasjon er i dag siste stoppested før endestasjonen GjøvikGjøvikbanen.

Kjente personer

Annet

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 
  2. ^ Vangen, Ole Ivar. «Kommunestyremøte fra Vestre Toten 20. juni kl. 9:00 – Møte sendes direkte – Radio Toten». Arkivert fra originalen 20. juni 2019. Besøkt 20. juni 2019. «0064/19 – RAUFOSS – TILKJENNES BY-STATUS kl. 13:46-14:11» 
  3. ^ «I dag kan Raufoss bli by - følg debatten her». www.oa.no (norsk). Besøkt 6. februar 2021. [død lenke]
  4. ^ Vestre Toten Kommune. «Raufoss» (PDF). 
  5. ^ Westlie, Bjørn. (2008). Fars krig (3. oppl utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-29125-8. OCLC 302357926. 

Eksterne lenker

  • Vestre Toten Kommune
  • Om Raufoss
  • Oppland fylkeskommune


  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Raufoss
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Raufoss
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte59146072603360706052609661396250634164056516602
Areal av tettsted (km²)5,715,986,016,156,156,386,276,416,416,496,490,78
Befolkningstetthet1036101510049879849559799759899871004−32
Bosatte årlig endring i %1,33−0,640,61−0,30,730,711,811,460,51,7310,18
Areal årlig endring i %2,340,52,3303,74−1,722,2300,62013,66
Befolkningstetthet årlig endring i %−1,02−1,08−1,69−0,3−2,952,51−0,411,44−0,11,72−3,09
Rang bosatte7268727072727372717474445
Rang areal5655565353535455555455385
Rang befolkningstetthet365387390406411415389404393402392461
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
  • v
  • d
  • r
Norges 100 største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023 (lenke)
1.Oslo1 082 575
2.Bergen269 548
3.Stavanger/Sandnes234 757
4.Trondheim196 948
5.Drammen122 955
6.Fredrikstad/Sarpsborg120 332
7.Porsgrunn/Skien95 763
8.Kristiansand66 576
9.Tønsberg55 387
10.Ålesund55 386
11.Moss49 428
12.Sandefjord46 453
13.Haugesund46 359
14.Arendal44 856
15.Bodø42 831
16.Tromsø41 915
17.Hamar29 605
18.Gjøvik28 494
19.Larvik27 136
20.Halden26 126
21.Askøy24 280
22.Jessheim23 918
23.Kongsberg23 529
24.Molde21 854
25.Ski21 434
26.Harstad21 289
27.Lillehammer21 263
28.Horten20 859
29.Korsvik19 405
30.Mo i Rana18 755
31.Tromsdalen18 202
32.Kristiansund18 103
33.Hønefoss16 844
34.Alta15 931
35.Elverum15 632
36.Råholt15 319
37.Askim15 089
38.Osøyro14 621
39.Leirvik14 507
40.Grimstad14 390
41.Narvik14 051
42.Vennesla13 803
43.Drøbak13 628
44.Stjørdalshalsen13 596
45.Nesoddtangen13 363
46.Bryne13 151
47.Steinkjer12 929
48.Kongsvinger12 338
49.Knarrevik/Straume12 194
50.Ålgård/Figgjo11 876
51.Kopervik11 690
52.Egersund11 629
53.Mandal11 330
54.Brumunddal11 177
55.Ås10 962
56.Søgne10 925
57.Levanger10 610
58.Førde10 535
59.Mosjøen9 902
60.Arna9 895
61.Kleppe/Verdalen9 859
62.Fetsund-Østersund9 335
63.Orkanger/Fannrem9 085
64.Notodden9 071
65.Florø9 015
66.Kvaløysletta8 868
67.Verdalsøra8 601
68.Kløfta8 371
69.Vestby8 334
70.Namsos8 280
71.Lillesand8 266
72.Holmestrand8 258
73.Åkrehamn7 955
74.Hammerfest7 882
75.Kvernaland7 824
76.Rotnes7 728
77.Ørsta7 568
78.Jørpeland7 534
79.Nærbø7 515
80.Malvik7 394
81.Melhus7 088
82.Volda7 033
83.Mysen7 026
84.Vossevangen6 965
85.Bekkelaget6 962
85.Åmot/Geithus6 962
87.Hommersåk6 729
88.Eidsvoll6 672
89.Knarvik6 590
90.Spydeberg6 562
91.Fauske6 252
92.Sætre6 227
93.Flekkefjord6 204
94.Ulsteinvik6 164
95.Stavern6 008
96.Sandnessjøen5 949
97.Sørumsand5 878
98.Hommelvik5 824
99.Sortland5 609
100.Lyngdal5 558
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Lokalhistoriewiki · Store Danske Encyklopædi · VIAF · LCCN · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister · MusicBrainz