Redningsvest

Tegning av enkel redningsvest med belte.

Redningsvest, eller flytevest, er et flyteplagg som blir brukt i forbindelse med aktiviteter ved og på vann og sjø for å holde personer (eller dyr) flytende dersom de skulle falle i vannet. Flyteplagg og -vester kan ha ulik utforming; de kan være små og store, med og uten krager og belter, laget for å blåses opp eller ha faste flyteelementer. Det er også flytejakker og -drakter.

Historikk og typer

Enkel, moderne redningsvest på person i robåt ved Homlungen fyr, en del av kystleden i Oslofjorden, 2014
Rikke Lind, generalsekretær i Redningsselskapet iført selvoppblåsende redningsvest
Foto: 2012
Redningsvester om bord i et yrkesfartøy ved De store sjøer i USA
Bruksanvisning for redningsvest på en gresk båt

De første redningsvestene var av kork, reinhår og planten kapok. Redningsvesten er et godt hjelpemiddel for å redde liv, men det er fremdeles mange som ikke bruker redningsvest ute i båt. Den første redningsvest som kunne blåses opp med munnen kaltes Tethys og ble patentert i Norge i 1898, og i USA i 1903 av Breder Carlsen fra Bodø.

De siste årene har selv-oppblåsende flytevester blitt populære. Disse vestene blåses automatisk opp i kontakt med vann ved hjelp av CO2-gass, men kan også utløses eller blåses opp manuelt. De er komfortable å ha på, men gir ikke samme høye sikkerhet for bevisstløse personer som konvensjonelle redningsvester. De leveres i en rekke ulike farger. Disse vestene krever mer vedlikehold, og gasspatronen må byttes etter at de har vært i kontakt med vann.

Fargen til en redningsvest kan være oransje, men forekommer også i limegrønn, som en refleksvest, og andre farger.

  • Én av ni eksisterende flytevester igjen fra Titanic-forliset 1912. Flyteplagg av tung kork overtrukket med lerret. En skal ha kunnet brekke nakken om hodet slo mot korkelementene når en hoppet over bord
    Én av ni eksisterende flytevester igjen fra Titanic-forliset 1912. Flyteplagg av tung kork overtrukket med lerret. En skal ha kunnet brekke nakken om hodet slo mot korkelementene når en hoppet over bord
  • Tysk redningsvest fra andre verdenskrig
    Tysk redningsvest fra andre verdenskrig
  • Amerikansk redningsvest fra andre verdenskrig
    Amerikansk redningsvest fra andre verdenskrig
  • Kvinne og jente med flytevester på Azorene 2006
    Kvinne og jente med flytevester på Azorene 2006
  • Selvoppblåsende redningsvest med gasspatron i bruk på et amerikansk hangarskip. Elektronikken (Man Over Board Indication', MOBI -system) i vesten sender et radiosignal til skipet når den utløses. Foto: 2002
    Selvoppblåsende redningsvest med gasspatron i bruk på et amerikansk hangarskip. Elektronikken (Man Over Board Indication', MOBI -system) i vesten sender et radiosignal til skipet når den utløses.
    Foto: 2002
  • Automatisk redningsvest av merket Marinepool med livline Foto: 2008
    Automatisk redningsvest av merket Marinepool med livline
    Foto: 2008

Påbud

Norge

I dag er det påbudt å ha flyteplagg til alle om bord i småbåter i norske farvann. Sommeren 2011 ble diskusjonen om påbudet også skulle utvides til at alle måtte ha vest på når båten er i fart aktualisert etter flere båtulykker med flere omkomne.

I mars 2015 kom påbudet da Stortinget vedtok at alle ombord i fritidsbåter i fart må bære redningsvest, unntatt fritidsbåter over 8 meter. SV, Høyre og Fremskrittspartiet gikk i mot forbudet, mens Miljøpartiet De Grønne sikret flertall.

Det første påbudet om redningsutstyr i båt stammer trolig fra Jacob Christian Abelsted som på vegne av Rivierhavnens baatforening i Oslo skrev kappseilingsreglement i 1875: «Enhver Baad må være forsynet med Redningsbøie for hver av Mandskaberne, i Mangel heraf bliver Baaden tilbagevist.»[1]

Se også

Referanser

  1. ^ Leif K. Solberg (19. mars 2011). «Jacob Christian Abelsted (1806-92)». Revierhavnens Baatforening. Besøkt 10. januar 2014. 

Eksterne lenker

  • (en) Life jackets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Test av barnevester: Noen vester svikter helt
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi