Republikken Artsakh

Aktuell artikkel: Denne artikkelens innhold kan påvirkes av følgende pågående hendelse: Nagorno-Karabakh-konflikten. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme.

Republikken Artsakh,^[a] tidligere Republikken Nagorno-Karabakh,^[b] var de facto en uavhengig republikk beliggende i regionen Nagorno-Karabakh i Sør-Kaukasus. Republikken kontrollerte fra 1991 til 2023 det meste av det tidligere Nagorno-Karabakh autonome oblasts territorium og flere av Aserbajdsjans distrikter nær Aserbajdsjans grense med Armenia mot vest og Iran mot sør.^[2] Republikkens hovedstad var Stepanakert.

Etter at Aserbajdsjan overtok den militære kontrollen over området høsten 2023 vedtok myndighetene i Artsakh at de la ned sine verv fra 31. desember 2023. En stor del av innbyggerne fikk fritt leide til Armenia.

Historie

Regionen Nagorno-Karabakh, som er dominert av etniske armenere, ble omtvistet mellom Armenia og Aserbajdsjan, da begge land fikk uavhengighet fra det russiske rike i 1918. Etter at Sovjetunionen fikk kontroll over området, skapte den i 1923 Nagorno-Karabakh autonome oblast (NKAO) i den aserbajdsjanske SSR. I Sovjetunionens siste år gjenoppstod regionen som et stridspunkt mellom Armenia og Aserbajdsjan, noe som kulminerte i en stor etnisk konflikt og i Nagorno-Karabakh-krigen som ble utkjempet fra 1991 til 1994.

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid var området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10. desember 1991 i Nagorno-Karabakh og naboregionen Shahumian. Et stort flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemningen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Avstemningen ble fulgt av en erklæring om uavhengighet fra Aserbajdsjan som Republikken Nagorno-Karabakh. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Armenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.^{[trenger referanse]} En av de mest blodige hendelsene i denne konflikten skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, hvorav 108 var kvinner og 63 var barn, i byen Khojali. Hendelsen er kjent som Khojalymassakren.^[3]

Med angivelig russisk militær støtte på begge sider gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12. mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles (2016) gjelder.^[4] Siden våpenhvilen i 1994 har det meste av Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner i Aserbajdsjan vært under delt kontroll av armenske og nagorno-karabakhske styrker. Representanter fra Armenias og Aserbajdsjans regjeringer har siden da holdt fredsforhandlinger, styrt av Minskgruppen.

I dag er Artsakh i realiteten uavhengig selv om ingen land i verden, inkludert Armenia, anerkjenner den som en selvstendig stat.^[5] Landet er ikke anerkjent av noe FN-medlemsland, inklusive Armenia. Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-medlemsland) anerkjenner landet^[6].

Området er svært tett knyttet til Armenia. De benytter den armenske myntenheten dram, og den forrige presidenten i Artsakh, Robert Kocharian, ble først statsminister (1997), så president (1998) i Armenia. Det internasjonale samfunnet anser imidlertid Artsakh som en del av Aserbajdsjan, og FN har kritisert Armenia på grunn av konflikten i Artsakh og krevd at de må avslutte okkupasjonen.^[7] Armenias styresmakter ønsker ikke å etterkomme interne krav om å forene Armenia og Nagorno-Karabakh.^{[trenger referanse]}

Fotnoter

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Republic of Artsakh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Republic of Artsakh – galleri av bilder, video eller lyd på Commons