Rye : Båtrye, Fillerye, Se også, Litteratur Wikipedia, den frie encyklopedi

Rye

For stedet Rye, se Rye (Byneset)

Ei rye er et vevet teppe der en side er dekket med floss.^[1] I tillegg peker Ivar Aasen også på at rya kan bety et grovt teppe eller et gulvteppe.^[2] Det finnes ryer av ulike typer ble brukt som over- og underbredsel i seng eller soveplass eller som gulvteppe. Ryer kan veves av ny ull eller av gjenbruksmaterialer. For uten i de nordiske landene er bruk av ryer kjent fra England, Nord-Tyskland, Nederland og Irland, og på 1600- og 1700-tallet ble det innført en del engelske ryer til Norge.^[3]

Båtrye

Ryer har trolig først vært brukt av befolkningen langs kysten til overbredsel i åpne båter, og båtrya er vel kjent som fiskernes sengetøy i både i båt og i rorbu.

Ei rye kunne veie om lag 18 kilo, og var verdt like mye som ei god melkeku. Arbeidsinnsatsen bak ei rye, fra spinning til ferdig rye, tilsvarer et halvt årsverk. Rya ble oppfattet som fiskernes mest verdifulle gjenstander.

I det tradisjonelle norske bondesamfunnet var skinnfellen det valigste man bredte over seg i senga. I fuktig klima tok skinnfellen fort skade. Vevde ryer, helt av ull, egnet seg derfor bedre.

Betegnelsen napparye brukes også om båtryer.

Fillerye

Ei fillerye veves med oppklipte utbrukte tekstiler som innslag, og brukes som gulvteppe.

Filleryer på gulvet i kjøkkenet i Nesset prestegard, barndomshjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson.
Fillerye i interiør fra husmannsplassen Nysveen i Vardal på Eiktunet folkemuseum på Gjøvik.
Foto: Øyvind Holmstad, 2015
Røykovn på Finngården Ritamäki, ei røykstue i Torsby i Sverige. Gården ble drevet av skogfinner fram til 1964.
Innreding med fillerye utstilt på Trøndelagsutstillingen 1930
Norsk hotellinteriør fra slutten av 1940-tallet med lange ryer på gulvet.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling
«Gartner Nils Haugen, Miland» viser stue fra 1954 med filleryer også som tepper i lenestolene.
Foto: Jac Brun / Nasjonalbiblioteket
Norske kvinner på grensehandel i Svinesund 1958 vurderer fabrikkproduserte filleryer.
Foto: Fjørtoft/Billedbladet NÅ/Riksarkivet