Says lov

Says lov er en lov som fastslår at ens mulighet til å konsumere avhenger av ens evne til å produsere, at først kommer produksjon og deretter konsum. Dermed er ikke en generell overproduksjon mulig på grunn av at folket selger noe fordi de ønsker å kjøpe noe annet. Jean-Baptiste Say, som loven er oppkalt etter, mente at «det er produksjon som åpner etterspørselen etter produkter».^[1] Ifølge denne loven bør man få økonomisk vekst ved å unngå å hindre produksjon, ikke ved å stimulere etterspørselen.

De to kjente økonomene David Ricardo og Thomas Malthus hadde en sterk «feide» omkring Says lov på begynnelsen av 1800-tallet. Malthus satte spørsmålstegn ved om loven gjaldt, mens Ricardo derimot forsvarte den med stor kraft. Det var Ricardos syn som vant fram blant økonomene på 1800-tallet og Malthus godtok tilslutt loven.

Den britiske økonomen John M. Keynes tok på 1900-tallet sterk avstand fra Says lov i forbindelse med sine analyser av mellomkrigstidens krise. Han hevdet at det var en ulykke at det var Ricardo som hadde gått seirende ut av striden med Malthus i dette spørsmålet, fordi dette senere hadde ført til at mange nødvendige tiltak for å rette opp den økonomiske utviklingen ikke hadde blitt satt i verk.