Slengbukser

Slengbukser er bukser der buksebeina vider seg ut fra kneet og ned i mer eller mindre trakt- eller klokkeform. Slengbukser kan brukes av både kvinner og menn. Snittet er særlig kjent fra gamle dagers sjømannsbukser og fra vestlig ungdomsmote på 1970-tallet.

Det finnes også side knebukser med sleng, og stoffrike bukseskjørt for kvinner.

Historie

Moderne slengbukser ble svært populære i Vestens ungdomsmote på 1960- og 1970-tallet som en kontrast til bukser med rette eller trange buksebein. De har imidlertid historiske forbilder i blant annet europeiske sjømannsbukser fra 1600-tallet og framover og i tradisjonelle matrosdresser fra 1800-tallet.

Den irske piratjenta Anne Bonny (1697-1720) iført herreklær med lange, vide sjømannsbukser istedenfor vanlige knebukser.
Britisk matros i Royal Navy ca. 1799 i vide langbukser. Før 1857 hadde britiske sjøfolk ikke egen uniform, men bar ofte blå jakke, vest, sjømannsbukser og hårpisk.
Freiheitsbrüder, unge håndverkersvenner, i folkedrakter (Tracht) fra bayern, blant annet med slengbukser.
Ung kvinne fra Los Angeles 1969 i hippie-mote med stripete slengbukser.

Betegnelser

Jeans for kvinner. Buksene har forskjellig farger, snitt og antall sømmer, traktformede, ettersittende og rette buksebein.

Slengbukser kalles flares («utbuede»), bell-bottoms («klokke-bunner»), loon pants («ballongbukser», med ekstra vide bein), boot-cut/leg («støvelsnitt», med litt sleng) og hip-huggers («hofte-klemmere», olabukser som er tettsittende omkring hoftene) på engelsk. Betegnelsene flared trousers er vanligst i britisk-engelsk, bell-bottomed pants og flare pants i amerikansk.

Navn på tysk er Schlaghosen («bukser der beina slår mot hverandre») eller ausgestellte Hose og på fransk Pantalon à pattes d’éléphant («bukser med elefantbein»).