Spisepinner

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
Bildet viser ovenfra og ned: Spisepinner av plast fra Taiwan, spisepinner av porselen fra Kina, spisepinner av bambus fra Tibet, spisepinner av palmeved fra Indonesia (i vietnamesisk stil), rustfrie, flate spisepinner fra Korea (sammen med en tilsvarende skje), et sett med to par spisepinner beregnet for mann og kvinne fra Japan, japanske spisepinner for barn og engangspinner i innpakking (hashi)
Tradisjonelle spisepinner laget av japansk barlind hviler på hashioki, en liten bordstøtte for spisepinner
Spisepinner holdes med én hånd og brukes som en pinsett eller klype. Se forklaring i brødtekst

Spisepinner er det tradisjonelle og det vanligste spiseredskapet i Sørøst- og Øst-Asia og brukes ved alle måltider der maten er i fast form. Skikken kommer opprinnelig fra Kina for over tre tusen år siden.

Spisepinner består av to like, rette pinner, omkring 25 cm lange, som blir gradvis tynnere i den ene enden. Spisepinner fungerer som en klype og erstatter både gaffel og kniv fordi rettene vanligvis serveres i biter. Spisepinner kan også brukes til suppe ved at en fører suppebollen mot munnen og pisker suppa inn i munnen med pinnene. Suppe serveres også ofte med skje, gjerne av porselen. Grovere spisepinner brukes for håndtere maten ved matlaging.

Bruk

Spisepinner håndteres med én hånd for å gripe og holde maten som i en klype:

  1. Legg den ene spisepinnen i klem mellom handflata og tommelrota slik at ringfingeren (den fjerde fingeren) støtter den andre enden av pinnen. Tommelen skal presse pinnen nedover samtidig som ringfingeren presser den oppover. Pinnen blir da liggende fast og i ro.
  2. Bruk tuppen av tommelen, peke- og langfingeren til å holde den andre pinnen som en blyant over den andre pinnen. Pass på at spissen på spisepinnene møtes i samme linje.
  3. Vipp den øverste pinnen opp og ned mot den nederste pinnen som ligger i ro. På denne måten kan en gripe og løfte små og store matbiter.
  4. Med litt trening kan en bruke spisepinnene omtrent som en klype eller pinsett.

Et tips er å holde spisepinnene i den tjukkeste enden omtrent en tredel inn på pinnen. Da blir det bedre balanse og lettere å bruke pinnene. For å få lengre pinner som kan nå mat som er litt unna, kan en holde pinnene i enden isteden.

Med øvelse kan trinn nummer en og to gjøres samtidig, det vil si ved at en kan plukke opp begge spisepinnene med én hand i én, sammenhengende bevegelse. Gripetaket kan justeres hvis det føles nødvendig.

Se også

  • Spisebestikk

Eksterne lenker

  • (en) Chopsticks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Chopsticks – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Brockhaus Enzyklopädie · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC · BBC Things