Stanley Cup-sluttspillet 2015

Stanley Cup 2015
Varighet	3. juni – 15. juni 2015
Stanley Cup
Vinner av Stanley Cup	Chicago Blackhawks (6. tittel)
Andreplass	Tampa Bay Lightning
Sesonger
← 2014	2016 →

Stanley Cup-sluttspillet 2015 begynte 15. april 2015 og ble avsluttet med sjette og siste finalekamp 15. juni 2015.

Bakgrunn

Tittelforsvarer var Los Angeles Kings, som vant finaleserien 4–1 etter å ha vunnet den avgjørende kampen mot New York Rangers 3–2 etter sudden death hjemme i Staples Center 13. juni 2014. 10. april ble det imidlertid klart at tittelforsvareren ikke klarte å kvalifisere seg til dette sluttspillet.^[1] Los Angeles Kings var da den første tittelforsvarer siden 2007 som ikke klarte å kvalifiserer seg til sluttspillet, som Carolina Hurricanes i 2007.^[2]

New York Rangers gikk inn i sluttspillet med høyest rangering etter å ha vunnet Presidents' Trophy med flest poeng i grunnspillet. For første gang siden 2003 gikk ikke San Jose Sharks til sluttspillet, og avsluttet slik den nest lengste sammenhengende deltakelsen i sluttspillet.^[3]

Ved dette sluttspillet var det første gang siden 2007 at Boston Bruins ikke ble kvalifisert, og de ble også den første regjerende vinner av Presidents' Trophy som ikke kvalifiserte seg, siden Buffalo Sabres i 2008 (og den tredje i trofeets historie som ikke gikk til sluttspillet den følgende sesongen).^[4] I tillegg greide heller ikke San Jose Sharks å kvalifisere seg for første gang siden 2003, og avsluttet slik den nest lengste perioden for et lag i NHL å spille sluttspillet på rad.^[5]

Kvalifiserte lag

Dette var andre året etter at NHL la om divisjonsinndeling fra 2013–2014-sesongen, hvor de tre beste lagene fra hver division og to wildcards fra hver deltok, med en samlet deltakelse på åtte lag fra hver conference.

New York Rangers kvalifiserte seg som vinner av Presidents' Trophy med flest poeng (113 poeng) i grunnserien.

Detroit Red Wings forlenget sin sammenhengende periode i sluttspillet med 24 sesonger på rad, den lengste av de deltakende lagene og den fjerde lengste i NHLs historie (sammen med Montreal Canadiens i perioden 1971-1994).^[6]

Winnipeg Jets lyktes å kvalifisere seg for første gang etter at Atlanta Thrashers ble flyttet til Winnipeg i 2011 og gitt nytt navn, sist Thrashers/Jets var i sluttspillet var i 2007, og sist byen Winnipeg var i sluttspillet var i 1996, sesongen før det tidligere Winnipeg Jets ble flyttet til Phoenix i Arizona og ble Arizona Coyotes.^[7]

Ottawa Senators ble det første laget i NHL etter andre verdenskrig som klarte å kvalifisere seg til sluttspillet med en poengforskjell opp til beste lag på 14 poeng.^[8]

Fem canadiske NHL-lag kvalifiserte seg til sluttspillet, det største antallet siden 2004.^[9]

Følgende lag ble kvalifiserte for sluttspillet:^[10]

Eastern Conference

Atlantic Division

1. Montreal Canadiens, vinner av Atlantic Division - 110 poeng
2. Tampa Bay Lightning - 108 poeng
3. Detroit Red Wings - 100 poeng

Metropolitan Division

1. New York Rangers, vinner av Metropolitan Division og Eastern Conference. Vinner av Presidents' Trophy - 113 poeng
2. Washington Capitals - 101 poeng (40 overtidsseier, 6-5 i innbyrdes oppgjør mot NYI)
3. New York Islanders - 101 poeng (40 overtidsseier, 6-5 i innbyrdes oppgjør mot WSH)

Wild cards

1. Ottawa Senators - 99 poeng
2. Pittsburgh Penguins - 98 poeng

Western Conference

Central Division

1. St. Louis Blues, vinner av Central Division - 109 poeng (42 overtidsseire)
2. Nashville Predators - 104 poeng
3. Chicago Blackhawks - 102 poeng

Pacific Division

1. Anaheim Ducks, vinner av Pacific Division og Western Conference - 109 poeng (43 overtidsseire)
2. Vancouver Canucks - 101 poeng
3. Calgary Flames - 97 poeng

Wild cards

1. Minnesota Wild - 100 poeng
2. Winnipeg Jets - 99 poeng

Sluttspill

Sluttspillet ble spilt i et cupformat, hvor de to første rundene er innen hver divisjon, hvor wildcard-laget spiller mot divisjonsvinneren, og lag to og tre spiller mot hverandre. Vinnerne avanserte til neste runde som var en divisjonsfinale, og vinnerne av divisjonsfinalene gikk videre til conferencefinale. De to conferencevinnerne møtte hverandre i Stanley Cup-finalen.^[11]

I de to første rundene hadde det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i conferencefinalene og i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.

Det ble spilt best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.

Divisjonsrunder

Divisjonsfinaler

Conferencefinaler

Stanley Cup

A1

Montreal Canadiens

4

WC

Ottawa Senators

2

A1

Montreal Canadiens

2

Atlantic Division

A2

Tampa Bay Lightning

4

A2

Tampa Bay Lightning

4

A3

Detroit Red Wings

3

A2

Tampa Bay Lightning

4

Eastern Conference

M1

New York Rangers

3

M1

New York Rangers

4

WC

Pittsburgh Penguins

1

M1

New York Rangers

4

Metropolitan Division

M2

Washington Capitals

3

M2

Washington Capitals

4

M3

New York Islanders

3

A2

Tampa Bay Lightning

2

C3

Chicago Blackhawks

4

C1

St. Louis Blues

2

WC

Minnesota Wild

4

WC

Minnesota Wild

0

Central Division

C3

Chicago Blackhawks

4

C2

Nashville Predators

2

C3

Chicago Blackhawks

4

C3

Chicago Blackhawks

4

Western Conference

P1

Anaheim Ducks

3

P1

Anaheim Ducks

4

WC

Winnipeg Jets

0

P1

Anaheim Ducks

4

Pacific Division

P3

Calgary Flames

1

P2

Vancouver Canucks

2

P3

Calgary Flames

4

Ferdigspilt^[12]

Kodene til venstre er seeding, plassering i divisjon, ev. wildcard (WC). Wildcard-lagene kan ha spilt i den andre divisjonen i grunnspillet.

Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.

Stanley Cup-finalene

Finalen ble spilt best av 7 kamper. Tampa Bay Lightening hadde flest poeng i grunnserien og var det høyest rangerte lag, og hadde hjemmekamp i kamp 1, 2, 5, mens Chicago Blackhawks hadde hjemmekamp i kamp 3, 4 og 6. Første kamp ble spilt 3. juni og den sjette og siste kampen ble spilt 15. juni i Chicago da hjemmelaget vant finaleserien.

Dette var første gang disse to lagene møttes i sluttspillet. Eneste gang Tampa Bay har vunnet Stanley Cup var over Calgary Flames i 2004, mens Blackhawks vant forrige gang over Boston Bruins i 2013.

Chicago Blackhawks ble kvalifisert fra Western Conference, mens Tampa Bay Lightening fra Eastern Conference.

Alle klokkeslett er i Eastern Time (UTC-04:00).

3. juni 2015 20:00

Tampa Bay Lightning

1 – 2 1 – 0, 0 – 0, 0 – 2

Chigago Blackhawks

Amalie Arena

Referanse
	Ben Bishop	Målvakter	Corey Crawford	Dommere: Wes McCauley Kevin Pollock Linjedommere: Derek Amell Brian Murphy
	Alex Killorn 04:31	1 – 0 1– 1 1 – 2	53:28 Teuvo Teravainen 55:26 Antoine Vermette
	6 min	Utvisninger	4 min
	23	Skudd på mål	21

6. juni 2015 19:15

Tampa Bay Lightning

4 – 3 1 – 0, 2 – 2, 1 – 1

Chicago Blackhawks

Amalie Arena

Referanse
	Ben Bishop 50:33 Andrej Vasilevskij 9:13	Målvakter	Corey Crawford	Dommere: Dan O'Halloran Kelly Sutherland Linjedommere: Shane Heyer Pierre Racicot
	Cedric Paquette 12:56 Nikita Kutjerov 26:52 Tyler Johnson 33:58 Jason Garrison PPG 48:49	1 – 0 1 – 1 1 – 2 2 – 2 3 – 2 3 – 3 4 – 3	23:04 Andrew Shaw 25:20 Teuvo Teravainen PPG 43:38 Brent Seabrook
	6 min	Utvisninger	6 min
	24	Skudd på mål	29

8. juni 2015 20:00

Chicago Blackhawks

2 – 3 1 – 1, 0 – 0, 1 – 2

Tampa Bay Lightning

United Center

Referanse
	Corey Crawford	Målvakter	Ben Bishop	Dommere: Kevin Pollock Wes McCauley Linjedommere: Derek Amell Brian Murphy
	Brad Richards PPG 14:22 Brandon Saad 44:14	0-1 1-1 2-1 2-2 2-3	05:09 Ryan Callahan 44:27 Ondrej Palat 56:49 Cedric Paquette
	6 min	Utvisninger	6 min
	38	Skudd på mål	32

10. juni 2015 20:00

Chicago Blackhawks

2 - 1 0 – 0, 1 – 1, 1 – 0

Tampa Bay Lightning

United Center

Referanse
	Corey Crawford	Målvakter	Andrej Vasilevskij	Dommere: Dan O'Halloran Kelly Suherland Linjedommere: Shane Heyer Pierre Racicot
	Jonathan Toews 26:40 Brandon Saad 46:22	1 – 0 1– 1 2 – 1	31:47 Alex Killorn
	8 min	Utvisninger	6 min
	25	Skudd på mål	19

13. juni 2015 20:00

Tampa Bay Lightning

1 – 2 0 – 1, 1 – 0, 0 – 1

Chicago Blackhawks

Amalie Arena

Referanse
	Ben Bishop	Målvakter	Corey Crawford	Dommere: Wes McCauley Kevin Pollock Linjedommere: Derik Amell Brian Murphy
	Valtteri Filppula 30:53	0-1 1-1 1-2	06:11 Patrick Sharp 42:00 Antoine Vermette
	4 min	Utvisninger	2 min
	32	Skudd på mål	29

15. juni 2015 20:00

Chicago Blackhawks

2 – 0 0 – 0, 1 – 0, 1 – 0

Tampa Bay Lightning

United Center

Referanse
	Corey Crawford	Målvakter	Ben Bishop	Dommere: Dan O'Halloran Kelly Suherland Linjedommere: Shane Heyer Pierre Racicot
	Duncan Keith 37:13 Patrick Kane 54:46	1-0 2-0
	2 min	Utvisninger	6 min
	32	Skudd på mål	25

Spillerstatistikk

Poeng

De ti beste poengplukkerne i sluttspillet etter antall poeng.^[13]

Spiller	Lag	GP	G	A	Pts	+/–	PIM
Johnson, TylerTyler Johnson	Tampa Bay Lightning	26	13	10	23	+7	24
Kane, PatrickPatrick Kane	Chicago Blackhawks	23	11	12	23	+7	0
Kutjerov, NikitaNikita Kutjerov	Tampa Bay Lightning	26	10	12	22	+7	14
Toews, JonathanJonathan Toews	Chicago Blackhawks	23	10	11	21	+7	8
Keith, DuncanDuncan Keith	Chicago Blackhawks	23	3	18	21	+16	4
Getzlaf, RyanRyan Getzlaf	Anaheim Ducks	16	2	18	20	+6	6
Perry, CoreyCorey Perry	Anaheim Ducks	16	10	8	18	+6	14
Killorn, AlexAlex Killorn	Tampa Bay Lightning	26	9	9	18	+3	12
Stamkos, StevenSteven Stamkos	Tampa Bay Lightning	26	7	11	18	+2	20
Silfverberg, JakobJakob Silfverberg	Anaheim Ducks	16	4	14	18	+6	16

Målvakter

Tabell over de fem beste målvaktene i sluttspillet basert på gjennomsnittlig mål mot (GAA), og på redningsprosent, med minst 420 spilleminutter.^[14]

Spiller	Lag	GP	W	L	SA	GA	GAA	SV%	SO	TOI
Holtby, BradenBraden Holtby	Washington Capitals	13	6	7	412	23	1.71	.944	1	805-43 805:43
Lundqvist, HenrikHenrik Lundqvist	New York Rangers	19	11	8	570	41	2.11	.928	0	1166-10 1166:10
Bishop, BenBen Bishop	Tampa Bay Lightning	25	13	11	669	53	2.18	.921	3	1458-58 1458:58
Price, CareyCarey Price	Montreal Canadiens	12	6	6	352	28	2.23	.920	1	751-43 751:43
Crawford, CoreyCorey Crawford	Chicago Blackhawks	20	13	6	616	47	2.31	.924	2	1222-57 1222:57

Mest verdifulle spiller

Duncan Keith fra Chicago Blackhawks ble kåret til sluttspillets mest verdifulle spiller, og tildelt Conn Smythe Trophy.

Referanser

Eksterne lenker

• nhl.com

Forrige:  Stanley Cup-sluttspillet 2014

Stanley Cup- sluttspill

Neste:  Stanley Cup-sluttspillet 2016