Stuart O’Grady
Adelaide, Australia
Hundreårsmedaljen (2001)[2]
Den australske sportsmedaljen (2000)[3]
Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (1998)
Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (2001)
Banesykling
2004-2005
2006-2010
2011
2012-2013
Cofidis
Team CSC
Team Leopard-Trek
GreenEDGE
Landevei (2003)HEW Cyclassics (2004)
Tour Down Under (1999, 2001)
Stuart O’Grady på Commons
Sist oppdatert: 22. juli 2013
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
| Konkurrerte for Australia | ||
| Banesykling | ||
| Olympiske leker | ||
| Gull | 2004 Athen | Madison |
| Sølv | 1992 Barcelona | Lagforfølgelse |
| Bronse | 1996 Atlanta | Lagforfølgelse |
| Bronse | 1996 Atlanta | Poengritt |
| VM | ||
| Gull | 1995 Bogotá | Lagforfølgelse |
| Bronse | 1995 Bogotá | Forfølgelse |
| Bronse | 1994 Palermo | Lagforfølgelse |
Stuart O'Grady (født 6. august 1973) er en australsk tidligere profesjonell landevei-og banesyklist. Hans største meritter er OL-gullet i banesykling i 2004 sammen med makkeren Graeme Brown og seieren i Paris–Roubaix i 2007.
O’Grady deltok i Tour de France hvert år fra 1997 til 2013, totalt 17 ganger, og han har konkurrert om den grønne poengtrøya (maillot vert) flere ganger, med andreplass som beste plassering i 1998 og 2005. I 1998 og 2001 bar han den gule ledertrøya (maillot jaune) i Touren. Etter Tour de France 2013 valgte han å legge opp. Bare dager etter ble det avslørt at han hadde dopet seg under Tour de France i 1998. O'Grady innrømmet bruk av EPO under touren i 98 men nektet for at han hadde brukt det senere i karrieren.[4]
Biografi
Stuart O’Grady vokste opp i en sykkelfamilie i Adelaide, Sør-Australia. Hans far representerte Sør-Australia ved flere anledninger i landevei- og banesykling, og hans onkel deltok i OL i Tokyo i 1964. O’Grady startet karrieren som banesyklist, og bemerket seg med å ta sølvmedalje på 4000m forfølgelsesritt for lag i OL i Barcelona i 1992. Fire år senere i OL i Atlanta tok han bronse i både poengrittet og i 4000m forfølgelsesritt for lag.
Han bestemte seg for å satse på landeveissykling og signerte for GAN i 1995. I 1998 syklet han tre dager i gul trøye i Tour de France etter at han vant den første etappen, en bragd han gjentok i 2001 når han syklet fem dager i gul trøye, noe som bidrog til at han ble kåret til ”Årets australske syklist” og ”Årets australske mannlige landeveissyklist” i både 1998 og 2001. Han kom på andreplass i poengkonkurransen i 1998 og i 2001 ble han slått på målstreken i Paris av Erik Zabel som tok sin sjette strake poengtrøye i Touren.
I 2001 ble han diagnostisert med en blokkert arterie etter tester fastslo at hans høyre ben produserte mer kraft enn hans venstre. Etter en operasjon i april 2002 startet han opp ett rehabiliteringsprogram for å komme i form igjen til sommeren, og han var tilbake på startstreken til Tour de France 2002. I de neste to sesongene ble O’Grady satt i skyggen i poengkonkurransen av sine to landsmenn Baden Cooke og Robbie McEwen, men han tok sin andre etappeseier i Touren i 2004.
O’Grady meldte overgang til Cofidis i 2004, med mål om å dominere i vår-klassikerne som Paris–Roubaix og Flandern rundt. Etter en katastrofal åpning på sesongen, fylt med skader og dopingbeskyldninger i laget, kom han tilbake med to etappeseire og seier i poengkonkurransen i Dauphiné Libéré. Han fortsatte med etappeseier og flere dager i grønt i Tour de France 2004. Han avsluttet sesongen med OL-gull i banesykling
I 2005 kom O’Grady på andreplass i poengkonkurransen i Touren, kun slått av Thor Hushovd. På høsten skrev han under på en ettårs-kontrakt med Team CSC, men sesongen ble ødelagt av mange skader. Han brakk i flere ribbein i ett ritt i Italia tidlig på året og syklet store deler av Tour de France 2006 med brudd i en ryggvirvel.
O'Gradys største seier på landeveien kom ikke før i 2007 da han vant Paris–Roubaix, «klassikernes dronning», som første ikke-europeer.
O'Grady er hedret med Order of Australias medalje, Den australske sportsmedaljen og den australske Hundreårsmedaljen.[5]
Etter dopingavsløringene sommeren 2013 ble O'Grady fjernet fra Australian Olympic Committee's Athletes' Commission.
Referanser
- ^ Australian Honours Search Facility, Australian Honours-ID 1058021, besøkt 12. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Australian Honours Search Facility, Australian Honours-ID 1127168, besøkt 12. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Australian Honours Search Facility, Australian Honours-ID 973240, besøkt 12. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Innrømmer å ha dopet seg». [død lenke]
- ^ Search Australian Honours Arkivert 5. mars 2017 hos Wayback Machine., It's an Honour, Department of the Prime Minister and Cabinet.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Stuart O'Grady – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stuart O'Grady – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Stuart O'Grady – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Stuart O'Grady – Olympedia
- (en) Stuart O'Grady – Australian Olympic Committee
- (en) Stuart O'Grady – UCI
- (en) Stuart O'Grady – ProCyclingStats
- (en) Stuart O'Grady – Cycling Archives
- (en) Stuart O'Grady – Cycling Quotient
- (en) Stuart O'Grady – CycleBase
- (en) Stuart O'Grady – TheSports.org
