Suomi-neito

Finsk nasjonalistisk postkort med Suomi-neito, Finlands jomfru, personifikasjon for Finland, i finsk landskap med Finlands flagg.
Maleri: Postkort 1906
Finlands landegrenser på kartet kan minne om formen på en kvinne med kjole, hode og oppstrakt arm. Denne kartfiguren har også blitt kalt Suomi-neito. Kartet viser Finlands grenser mellom 1920 og 1940 da figuren hadde to oppstrakte «armer».

Suomi-neito eller Finlands mö, finsk og svensk for «Finlands møy», «Finlands jomfru» eller «Den finske jomfruen», er en poetisk, kvinnelig nasjonalpersonifikasjon for Finland.

Finlands jomfru kan også henvise til Finlands landegrenser på kartet, som i formen kan minne om en kvinne med arm (to armer før våpenhvilen i Moskva 1944), hode og kjole.

Beskrivelse og historikk

Suomi-neito blir gjerne framstilt som en ung kvinne som er blond (eventuelt med fletter), blåøyd og barbeint. Hun er gjerne iført kjole som enten er hvit eller i nasjonalfargene blå og hvit. Hun kan også bære «historisk» nasjonaldrakt. Opprinnelig ble hun ofte kalt «Aura» etter Aura å som har munning ved Åbo, som lenge var Finlands læresete. Aura forekommer for eksempel i Pehr Henrik Lings dikt Gylfe fra 1810 og hos Johan Ludvig Runeberg som betegner Kungliga Akademien i Åbo «Auras lärosalar».

Finskemøya er et romantisk, allegorisk nasjonalsymbol på samme måte som Mor Norge for Norge, Moder Svea for Sverige, Britannia for Storbritannia, Marianne for Frankrike og Columbia for USA.

  • Kvinnefigur ved sokkelen til monumentet over nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg i Esplanadparken i Helsingfors i Finland. Skikkelsen er framstilt som en ung kvinne med bjørneskinn og teksten til Finlands nasjonalsang Vårt land (Maamme). Runebergmonumentet ble formet av dikterens sønn Walter Runeberg og reist i 1885.
    Kvinnefigur ved sokkelen til monumentet over nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg i Esplanadparken i Helsingfors i Finland. Skikkelsen er framstilt som en ung kvinne med bjørneskinn og teksten til Finlands nasjonalsang Vårt land (Maamme). Runebergmonumentet ble formet av dikterens sønn Walter Runeberg og reist i 1885.
  • Finlands møy og løve som figurer ved foten av monumentet til ære for Aleksander II av Russland på Senatstorget i Helsingfors. Skulpturen ble formet av Walter Runeberg og reist 1894. Jomfruen er iført bjørneskinn og holder sverd og skjold med LEX som representant for loven. De andre figurene representerer blant annet kulturen og bøndene.
    Finlands møy og løve som figurer ved foten av monumentet til ære for Aleksander II av Russland på Senatstorget i Helsingfors. Skulpturen ble formet av Walter Runeberg og reist 1894. Jomfruen er iført bjørneskinn og holder sverd og skjold med LEX som representant for loven. De andre figurene representerer blant annet kulturen og bøndene.
  • I maleriet «Angrepet» (Hyökkäys) av Eetu Isto, blir den finske jomfruen angrepet av den russiske dobbeltørnen som griper etter lovboka. Den nasjonalromantiske allegorien ble malt da russifiseringa av Finland begynte i 1899. Bildet ble spredt som reproduksjoner i store opplag.
    I maleriet «Angrepet» (Hyökkäys) av Eetu Isto, blir den finske jomfruen angrepet av den russiske dobbeltørnen som griper etter lovboka. Den nasjonalromantiske allegorien ble malt da russifiseringa av Finland begynte i 1899. Bildet ble spredt som reproduksjoner i store opplag.
  • Satirisk karikaturtegning fra vittighetsbladet Velikulta 1906 viser den finske jomfruen i nasjonaldrakt med representanter for de politiske velgergruppene som friere foran parlamentsvalget. Tegning av Alex Federley (1864–1932).
    Satirisk karikaturtegning fra vittighetsbladet Velikulta 1906 viser den finske jomfruen i nasjonaldrakt med representanter for de politiske velgergruppene som friere foran parlamentsvalget. Tegning av Alex Federley (1864–1932).
  • Karikaturtegningen «rekorden» fra Fyren 1907 viser hvordan den finske jomfruen, som suffragett i hoppsvevet, setter rekord i stemmerett og demokrati. Russland faller, mens andre nasjoner ser på.
    Karikaturtegningen «rekorden» fra Fyren 1907 viser hvordan den finske jomfruen, som suffragett i hoppsvevet, setter rekord i stemmerett og demokrati. Russland faller, mens andre nasjoner ser på.
  • Karikaturtegning av Suomi-neito, i «historisk folkedrakt», som beskytter prins Fredrik Karl av Hessen fra en kjeftende Marianne, personifikasjon for det republikanske Frankrike. Fredrik Karl ble valgt til monark i kongeriket Finland etter den finske borgerkrigen høsten 1918. Tegning: Alexander Tawitz (1879–1937) i vittighetsmagasinet Tuulispäässä, 1918
    Karikaturtegning av Suomi-neito, i «historisk folkedrakt», som beskytter prins Fredrik Karl av Hessen fra en kjeftende Marianne, personifikasjon for det republikanske Frankrike. Fredrik Karl ble valgt til monark i kongeriket Finland etter den finske borgerkrigen høsten 1918.
    Tegning: Alexander Tawitz (1879–1937) i vittighetsmagasinet Tuulispäässä, 1918

Annet

Den finske modellen Armi Kuusela (født 1934) vant skjønnhetskonkurransen Suomen Neito i 1952. Seinere samme år ble hun Miss Universe.

Suomen Neito er en finsk skjønnhetskonkurranse. Den viktigste nasjonale tevlingen er imidlertid Miss Suomi. I 1952 vant Armi Kuusela (født 1934) Suomen Neito. Hun ble seinere Miss Universe.

Også Lotta Svärd er en ungdommelig kvinnefigur som har fått representere finsk nasjonalisme på 1900-tallet. Hun er hovedperson i et dikt i Johan Ludvig Runebergs nasjonalepos Fänrik Ståls sägner fra 1860. I diktet er Lotta soldatkona som følger mannen i finskekrigen 1808-1809, og fortsetter som sykepleier på slagfeltet etter at mannen har falt i kampen. Skikkelsen ga navn til den paramilitære hjelpeorganisasjonen Lotta Svärd-organisasjonen i Finland 1920-1944 og tilsvarende lottebevegelser i Skandinavia, deriblant Norges Lotteforbund.

Av nasjonaldyr regnes brunbjørn som nasjonalsymbol for Finland. Finlands jomfru er framstilt med en bjørnefell knyttet om livet og dyrehodet som en hette på Walter Runebergs kvinnefigurer ved soklene på monumentet over nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg, reist i Esplanadparken i Helsingfors 1885, og på monumentet av Aleksander II av Russland, reist på Senatstorget i samme by 1893.

Se også

Autoritetsdata