Sykkeltilrettelegging

Sykkeltilrettelegging^[1] er utforming og tiltak som gjør det enklere, attraktivt og tryggere å sykle i trafikken. Viktige faktorer inkluderer byplanlegging, sykkelveger, parkering og garderobefasiliteter. Stigma mot folk som sykler og frykt for å sykle har blitt rapportert som en barriære mot klimavennlig transport som må forstås fullt ut dersom man skal fremme en sykkelvennlig kultur.^[2]

Parkering og fasiliteter

Syklistenes Landsforening har en sertifiseringsordning kalt «sykkelvennlig arbeidsplass» hvor arbeidsplasser kan få rådgivning om sykkelvennlig tilrettelegging,^[3] inkludert trygg sykkelparkering, garderobe, tørkeskap og mekkeplass, hvilket legger til rette for sykling som klima- og miljøansvarlig pendling.^[3] I 2021 ble Universitetet i Bergen sertifisert som Norges første sykkelvennlige universitet.^[4] Miljøpakken i Trøndelag har også hatt sin egen kvalifisering av sykkelvennlige arbeidsplasser.^[5]

Byplanlegging

Det offentlige veinettet sin utforming, bygging og forvaltning har en betydelig innvirkning på nytten og sikkerheten til sykkel som transportmiddel. Folk foretrekker å komme seg raskt dit man skal, og byplanlegging og reguleringsplaner kan påvirke dette ved plassering av skoler, butikker, kollektivknutepunkter og andre reisemål innenfor rimelig sykkelavstand fra områdene der folk bor. I 1990 vedtok Nederland retningslinjer som spesifikt begrenser utvikling av infrastruktur som tiltrekker annen trafikk til en destinasjon dersom destinasjonen allerede er lett tilgjengelig for ikke-bilister.^[6]

Sykkelinfrastruktur

Sykkelinfrastruktur inkluderer sykkelveger, kart, skilt, signaler, beskyttede kryss og sykkelparkering. God utforming av kryss og knutepunkter kan minske konfliktnivået mellom syklister og andre trafikanter^[7] og forebygge sykkelraseri (fra, mot og mellom syklister og andre trafikanter). Bilister vil gjerne ha god flyt mens syklister ønsker å føle seg trygge,^[8] og grunnet hastighetsforskjeller kan delt veg mellom syklister og bilister være problematisk.^[9] I 2023 som respons på Statens vegvesen sin holdningskampanje hvor ulike trafikantgrupper blir fremstilt i «parterapi» uttalte generalsekretær i Syklistenes Landsforening Eline Oftedal at den beste løsningen på lang sikt er «skilsmisse», altså å skille ulike typer trafikk som fotgjengere og syklister, syklister og bilister, og syklister og busser,^[10] for å unngå konflikt.^[11]

Fordeler med sykkelvennlige samfunn

Økt fysisk aktivitet som sykling kan forbedre innbyggernes helse, særlig med tanke på reduksjon av fedme og livsstilsykdommer.^[12] Byer med bedre sykkelruter har en høyere prosentandel sykkelpendlere.^[13] Studier har vist at selv moderate økninger i fysisk aktivitet kan ha en betydelig effekt på helsen, og sykling til jobb har vist seg å redusere dødeligheten med så mye som 40%.^[14]

Bilkjøring kan i en del tilfeller erstattes med sykling. Biler kan oppfattes å gi økt mobilitet og bekvemmelighet for de reisende, men har også høye kostnader forbundet med skatter, forsikringer, drivstoff, vedlikehold, veibygging og reparasjoner, samt at de bidrar til luftforurensning. Når infrastrukturen er lagt til rette for at man kan velge mellom både bil og andre former for reise reduserer det samfunnets avhengighet av bil og muliggjør mer effisient transportvalg og arealbruk.^[15]

Klimagassutslippene kan reduseres ved å sykle til skole og jobb i stedet for å kjøre bil. Ifølge Framtiden i våre hender utgjør nordmenns personbiltrafikk 9% av norske klimagassutslipp.^[16]

Se også

• Sykkeldeling
• Trafikksikkerhet

Referanser

Eksterne lenker

• Sykkel (Plan- og bygningsloven, Fagtema i planlegging - regjeringen.no)
• Verksted for sykkelplanlegging i byområder - Tiltakskatalog for transport og miljø
• Beskyttede sykkelfelt - Tiltakskatalog for transport og miljø