Sykofant

Sykofant (gresk: συκοφάντης (sykophántēs)) var i antikkens Hellas betegnelse på en pengeutpresser, en person som anga folk og anklaget dem for å presse penger av dem. I overført betydning betegner det også en person som baktaler eller farer med sladder om andre.^[1] I den antikke litteraturen kan ordet også brukes om dagdrivere, personer som påtar seg mindre oppdrag mot betaling, jf. Plautus’ komedie Trinummus.

Opphavet til betegnelsen er usikker, muligens stammer det fra sykon (fiken) og en avledning av fanein (vise).^[2]

• Douglas M. MacDowell (1986). The Law in Classical Athens. Cornell University Press. ISBN 978-0-80149365-2. 
• «Norsk akademisk ordbok».