Taleapraksi

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Taleapraksi er en spesifikk vanske med å utføre artikulasjonsbevegelser og artikulasjonsoverganger fra et artikulem til et annet i tråd med planlagt tale.^{[trenger referanse]}

Taleapraksi er ingen språkvanske, men derimot en artikulasjonsvanske på lik linje med dysartri. Taleapraksi skiller seg imidlertid fra dysartri ved at alle artikulem kan uttales ved taleapraksi, noe som ikke er tilfelle ved dysartri. Hovedproblemet ved taleapraksi er at når et artikulem bestilles, for eksempel [l], kan personen ikke kontrollere om resultatet blir [l] eller [n]. Problemet kan minne litt om den tekniske svikten som oppstår når et relé i en bil begynner å fuske.^{[trenger referanse]}

Taleapraksi ledsages nesten alltid av oral apraksi (munnapraksi), et problem som vedrører planlagte munnbevegelser ved for eksempel spising, plystring, mimikk osv.^{[trenger referanse]}

Svært ofte ledsages taleapraksi også av andre former for apraksi som idéativ apraksi, idémotorisk apraksi og motorisk apraksi.

Taleapraksi oppstår ofte etter hjerneslag, ikke sjelden sammen med afasi.