Taleapraksi

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Taleapraksi er en spesifikk vanske med å utføre artikulasjonsbevegelser og artikulasjonsoverganger fra et artikulem til et annet i tråd med planlagt tale.[trenger referanse]

Taleapraksi er ingen språkvanske, men derimot en artikulasjonsvanske på lik linje med dysartri. Taleapraksi skiller seg imidlertid fra dysartri ved at alle artikulem kan uttales ved taleapraksi, noe som ikke er tilfelle ved dysartri. Hovedproblemet ved taleapraksi er at når et artikulem bestilles, for eksempel [l], kan personen ikke kontrollere om resultatet blir [l] eller [n]. Problemet kan minne litt om den tekniske svikten som oppstår når et relé i en bil begynner å fuske.[trenger referanse]

Taleapraksi ledsages nesten alltid av oral apraksi (munnapraksi), et problem som vedrører planlagte munnbevegelser ved for eksempel spising, plystring, mimikk osv.[trenger referanse]

Svært ofte ledsages taleapraksi også av andre former for apraksi som idéativ apraksi, idémotorisk apraksi og motorisk apraksi.

Taleapraksi oppstår ofte etter hjerneslag, ikke sjelden sammen med afasi.

  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata