Tom Connally
| Tom Connally | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. aug. 1877[1][2][3] Hewitt | ||
| Død | 28. okt. 1963[4][2][3] (86 år) Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist (1898–), jurist (1899–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Baylor University (–1896)[5] grunnskole (Hewitt, offentlig skole) University of Texas (–1898) (akademisk grad: Juris Doctor) | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Tom Connally på Commons | |||
Thomas Terry «Tom» Connally (født 19. august 1877 i Eddy i McLennan County i Texas i USA, død 28. oktober 1963 i Washington, D.C.) var en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte delstaten Texas i begge den amerikanske kongressens kammere, først i representanthuset 1917-1929 og dernest i senatet 1929-1953. Han var ordførende i senatets utenrikskomité årene 1941-1947 og 1949-1953.
Liv og virke
Bakgrunn
Tom Connally ble uteksaminert i 1896 fra Baylor University i Waco[6]. Han avla deretter i 1898 juridisk eksamen ved University of Texas at Austin.
Connally ble innvalgt uten motkandidat til Texas House of Representatives i 1900 og i 1902.[7] Han var da en ledende opponent mot monopoler og var med på å skrive delstaten Texas' Anti-Trust Law av 1903.[6]
I 1904 innledet han så en karriere som advokat i Texas. Han deltok i både den spansk-amerikanske krig og i første verdenskrig i USAs hær.
Nasjonal politisk karriere
Han ettertrådte i 1917 Robert Lee Henry som kongressrepresentant.
Connally beseiret den sittende senator Earle Bradford Mayfield i demokratenes primærvalg forut for senatsvalget i 1928. Han vant så selve senatsvalget og ble gjenvalgt tre ganger.
Tom Connally ledet motstanden mot den føderale anti-lynching-lovgivning i den senere del av 1930-årene, og bedrev filibustering mot Anti-Lynching Bill of 1937.[8] Han gikk inn for Jim Crow-lover som for eksempel motsanden mot like utdannelse for svarte.[9]
Som ordførende i Senatets utenrikskomite var en sterk støtte av president Franklin Roosevelts anti-tyske og anti-japanske politikk. Han var senere delaktig av ratifiseringen av traktaten som grunnla NATO. Han samarbeidet med den republikanske senator Arthur H. Vandenberg for å sikre de begge parties støtte til en internasjonalistisk politikk, især for De Forente Nasjoner. I juni 1945 var han stedfortredende formann for USAs delegasjon ved San Francisco-konferansen da FN ble til.
Han fungerte som representant for USA ved første generalforsamling av De Forente Nasjoner i London og ved den andre generalforsamling i New York City. Det var på hans initiativ at USA i august 1946 avgav en erklæring angjeldende Den internasjonale domstolens mandat: Den ble kjent under navnet Connally Amendment, og gikk ut på at domstolens rettskompetanse ikke gjaldt for slike anliggender som etter USAs oppfatning ville høre under de nasjonale domstoler.
USAs president Harry S. Truman utnevnte i 1951 general Mark Wayne Clark, en episkopalianer med jødisk mor[10][11], til USAs presidents personlige diplomatiske sendemann til Vatikanet. Protestantiske grupper protesterte mot nærmere relasjoner tll Vatikanstaten, og Connally i egenskap av ordførende i utenrikskomiteen meddelte at han var mot utnevnelse. Connally anførte imidlertid en annen begrunnelse for sitt eget syn: General Clark var blitt beskyldt for å ha forårsaket urimelig høye tap ved slaget ved elven Rapido.[12] General Clark meddelte den 13. januar 1952 at han trakk seg ut av å bli tatt i betraktning.[13] Noen ny sendemann ble ikke nominert. Spørsmålet om USAs diplomatiske relasjoner til Den hellige stol forble kontroversiell frem til 1984 da diplomatiske relasjoner ble offisielt etablerte.
Connallys grav er på Calvary Cemetery i Marlin i Falls County i Texas.
Referanser
- ^ Autorités BnF, oppført som Thomas Terry Connally, BNF-ID 16174595g[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Thomas Terry Connally, Find a Grave-ID 7752917, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g73wpf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Thomas Connally, Munzinger IBA 00000001203, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Thomas Terry Connally Papers Accession #123, The Texas Collection, Baylor University
- ^ Green, George. «Connally, Thomas Terry». Handbook of Texas. Texas State Historical Association. Besøkt 5. februar 2015.
- ^ Senators in a huddle. Washington, D.C., Nov. 17. Senator Tom Connally, of Tex. Left; who started the filibuster aimed at the Anti-Lynching Bill confers with Senator George Norris, of Neb. right. 11/17/37. Library of Congress. Retrieved 7. oktober 2021.
- ^ Anderson, Carol (2003). Eyes Off the Prize: The United Nations and the African American Struggle for Human Rights, 1944-1955. Cambridge: Cambridge University Press. s. 3, 31-32, 44-46.
- ^ Atkinson (2002), p.44.
- ^ Blumenson, pps. 9−15
- ^ «National Affairs: Chestnut Withdrawn». Time (engelsk). 21. januar 1952. ISSN 0040-781X.
- ^ O'Brian, William (Januar 1959). «General Clark's Nomination as Ambassador to the Vatican: American Reaction». The Catholic Historical Review. 44 (4): 421–439. JSTOR 25016458.
Litteratur
- Connally, Tom and Alfred Steinberg. My Name is Tom Connally (1954)
- Grant, Philip A. "Roosevelt, the Congress, and the United Nations." Presidential Studies Quarterly 13.2 (1983): 279-285.
- Heineman, Kenneth J. "Asserting states’ rights, demanding federal assistance: Texas Democrats in the era of the New Deal." Journal of Policy History 28.2 (2016): 342-374.
- Hill, Thomas Michael. "Senator Arthur H. Vandenberg, the Politics of Bipartisanship, and the Origins of Anti-Soviet Consensus, 1941-1946." World Affairs 138.3 (1975): 219-241. Online
- Porter, David L. The Seventy-sixth Congress and World War II, 1939-1940 (1979).
- Williams, Phil. The Senate and US Troops in Europe (Palgrave Macmillan, 1985), excerpt chapter on "The North Atlantic Treaty, Military Assistance and the Troops to Europe Decision." pp. 11-41.
Eksterne lenker
- Biographical Directory of the United States Congress
- Handbook of Texas Online
- Political Graveyard
- (en) Tom Connally hos Find a Grave
