Utenrikstjenesten
Utenrikstjenesten er den norske etaten utenfor landet som er underlagt Utenriksdepartementet. Utenrikstjenestens hovedoppgave er å ivareta og fremme norske interesser i forholdet til utlandet, herunder både norske særinteresser og interesser Norge har felles med andre land. Utenrikstjenesten skal yte nordmenn råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. I tillegg gir utenrikstjenesten bistand til norske borgere i utlandet, herunder bistand i forbindelse med straffeforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall.
Utenrikstjenesten består av i overkant 2600 ansatte, hvorav rundt 800 i Oslo, i overkant av 600 utsendte diplomater, og ca. 1200 lokalt ansatte som er ansatt direkte av stasjonene.[1]
Utenriksstasjoner
Utenriksstasjoner kan enten være diplomatiske eller konsulære stasjoner. Diplomatiske stasjoner omfatter ambassader og delegasjoner.
Ambassader
Ambassadene har normalt sete i vertslandets hovedstad. Kontakt mellom den norske regjeringen og en fremmed regjering formidles gjennom den norske ambassaden på stedet eller gjennom vedkommende lands ambassade i Norge.
Delegasjoner
Delegasjoner er utenriksstasjoner tilknyttet en internasjonal organisasjon. Delegasjonene har til oppgave å fremføre norske forslag, argumentere for norske synspunkter og innberette til norske myndigheter både om organisasjonenes virke, holdninger og beslutninger og om andre medlemslands syn.
Norge har åtte delegasjoner: til FNs kontorer i New York, Genève og Wien, til OECD i Paris, NATO og EU i Brussel, Europarådet i Strasbourg, WTO i Genève og OSSE i Wien.
Konsulater
Den andre hovedgruppe utenriksstasjoner er konsulater som alt etter stasjonens viktighet kan være generalkonsulater, konsulater eller visekonsulater. Konsulatenes arbeidsoppgaver ligger på det praktiske, ikke-politiske plan med assistanse til norsk næringsliv og skipsfart, til norske borgere og med opplysningsvirksomhet om Norge og norske forhold. Disse konsulære gjøremål ivaretas også av ambassadene i tillegg til de diplomatiske oppgaver.
Norge har ni fagkonsulater. Disse ledes av og har vanligvis også øvrig personale utsendt fra Norge. I tillegg er det nesten 400 valgkonsulater. Et valgkonsulat (honorært konsulat) ledes i de aller fleste tilfelle av framstående borgere bosatt på vedkommende sted. En valgkonsul arbeider uten lønn, men mottar i enkelte tilfeller et mindre kontorbidrag. Valgkonsulatenes arbeidsfelt er i praksis mer begrenset enn fagkonsulatenes.
Referanser
- ^ [1]
- v
- d
- r
- Ambassade
- Delegasjon
- Generalkonsulat
- Gesandtskap
- Konsulat
- Legasjon
- Protokoll
- Utenriksdepartement
- Utenriksstasjon
- Visekonsulat
- Agrement
- Aide-mémoire
- Akkreditiver
- Corps consulaire
- Corps diplomatique
- Démarche
- Depeche
- Depositar
- Diplomati
- Diplomatisk immunitet
- Diplomatisk note
- Diplomatisk rang
- Diplomatpass
- Eksekvatur
- Ekstraterritoriell status
- Kanselli
- Paradiplomati
- Persona non grata
- Promemoria
- Rappellbrev
- Sideakkreditering
- Signatarmakt
- Statsbesøk
- Wien-konvensjonen