V-frimerker

Under krigen i Norge 1940–1945 overtrykte de tyske okkupasjonsmyndighetene posthornfrimerker og andre bruksmerker med «V» for seiersgudinnen Viktoria. V-tegnet var opprinnelig britenes symbol for seier (victory) over det nasjonalsosialistiske Tyskland men ble brukt av begge parter i krigen.

V-frimerker var vanlige frimerker som ble overtrykket med bokstaven «V» som et propagandatiltak fra de tyske okkupasjonsmyndighetene under andre verdenskrig 1940–1945. V-en symboliserte Viktoria, et fortysket navn på den romerske seiersgudinnen Victoria. tysk seier i krigen,

V-tegnet var under krigen opprinnelig blitt tatt i bruk av britisk presse i juli 1941 som symbol på victory,[1] de alliertes forestående seier. Tegnet ble blant annet kjent som en håndgest der en løftet høyrehanda og sprikte med peke- og langfingeren, en hilsen som ble flittig brukt av den britiske statsministeren Winston Churchill. Også den britiske allmennkringkasteren BBC brukte tegnet i sendingene sine til det tyskokkuperte Europa. Da ble V-signalet sendt i form av åpningtaktene fra Beethovens 5. symfoni før hver nyhetssending, tre korte og en lang tone som tilsvarte morsetegnet for bokstaven V.[2] Signalet innledet også sendinger fra «London-kringkasteren», de norske sendingene fra eksilregjeringen i London, ledet av NRKs Toralv Øksnevad.[2]

Hitler og de tyske nazistene irriterte seg over dette, og forsøkte allerede samme måned å overta V-symbolet i sin egen krigspropaganda. Ifølge dem sto V’en for Viktoria – Deutschland Siegt an allen Fronten («Viktoria (seiersgudinne) – Tyskland seirer på ale fronter»). Det ble blant annet besluttet å overtrykke en lang rekke frimerker med V-symbolet. Bokstaven og det tyske slagordet ble også spredt via store plakater og annet,[3] ikke minst i en omfattende kampanje sommeren 1941.[2]

Merkene ble opprinnelig påbudt solgt fremfor andre merker i tilsvarende valører, men de nazistiske myndighetene må ganske snart ha oppfattet tiltaket som en fiasko. Allerede etter ca 4 måneder ble salget stoppet, og fra 29. mars 1944 ble de endog ugyldige til frankering.[4]

Publikum reagerte på sin måte ved å plassere frimerket opp ned på brevet.

Se også

Referanser

  1. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. s. spalte 3361. 
  2. ^ a b c Alt for Norge. [Oslo]: [Krigsinvalideforbundet]. 1985. s. 17. 
  3. ^ Bakken, Thorbjørn (1997). Krigsår og fredsglede. Trysil-forl. s. 218. ISBN 8291352208. 
  4. ^ Norgeskatalogen 2022. Oslo Filatelistklubb. 2022. s. 96. ISBN 978-82-93453-06-2. 
Autoritetsdata