Yogasutra

Lotusstillingen.

Yogasutra (sanskrit: योगसूत्र) er en hinduistisk tekst, skrevet på 500-tallet eller tidligere. Teksten skal ifølge tradisjonen være skrevet eller samlet av vismannen Patanjali, som levde ca 200 f.Kr., men denne forfatterangivelsen daterer seg til 900-tallet.

Boken består av fire kapitler, som igjen er videre inndelt i alt 196 sutraer, eller aforistiske maksimer. Yogasutra «er grunnlagsteksten for det religiøse tankesystemet yoga, som er nært forbundet med det viktigste tankesystemet i hinduismens historie, samkhya. Yoga er i innhold egentlig et samkhya-system. I middelalderen ble disse to filosofiske systemene slått sammen til ett, kalt samkhya-yoga.»[1]

Yogasutra er en sammenredigering av flere tidligere yogatradisjoner, som i og med denne teksten blir fremstilt som ett, hethetlig og enhetlig system.[1] Innenfor yogasutra-systemet beskrives flere former for yoga: tømming av bevisstheten (nirodha), askese (kriya-yoga) og den mest kjente: asthanga-yoga. Asthanga-yoga er et åttedelt system som innebærer etisk trening (yama og niyama), trening av kroppen (asana og pranayama) og trening av bevisstheten (pratyahara, dharana, dhyana og samadhi).[1]

Yogasutras fremstilling av yoga-teknikker og -filosofi er skrevet i en hinduistisk kontekst, men er nært beslektet med buddhistisk yoga. Det gjelder både terminologi og virkelighetsforståelse.[1]

Det er skrevet flere kommentarer til Yogasutra. Blant de viktigste er Samkhya-pravacana, som tilskrives den legedariske Vyasa (som både skal være forfatter av Mahabharata og en av personene i dette verket) og Bhojadevas Rajamartanda (900-tallet) som er den første kommentaren som knyttet Patanjali som forfatter.[1]

Referanser

  1. ^ a b c d e Sitat og framstilling er fra Knut A. Jacobsens innledning til boken Yoga, 2004

Norsk utgave

Både Yogasutra og Samkhya-pravacana er oversatt til norsk og gjengitt i antologien

  • Yoga. Utvalg og innledende essay av Knut A. Jacobsen ; oversatt av Knut A. Jacobsen, Kåre A. Lie og Rasmus Reinvang. Bokklubbene, 2004. LIII, 337 s. (Verdens hellige skrifter; 23). ISBN 82-525-5195-5
  • v
  • d
  • r
Filosofi
Allmänt
Filosofi
Vestlig · Islamsk filosofi · Østlig
Filosofiens historie
Försokratisk · Antiken · Middelalderen · Renessansens Filosofi · Filosofi på 1600-tallet · Opplysningsfilosofene · Samtidsfilosofi
Filosofer
Sortering efter: epok · nasjonalitet · religion · tradisjon · disiplin
Grener
Traditionella
Axiologi (Estetikk · Etik)  · Erkjennelsesteori · Logikk · Metafysikk (Ontologi)
Filosofi om…
Philosophy of artificial intelligence · Bioethics · Feministisk filosofi · Action theory (philosophy) · Philosophy of history · Philosophy of war · Matematik[[:nn:Matematisk filosofi|[[[nn]]]] · Philosophy of medicine · Sinnsfilosofi · Metaphilosophy · Naturfilosofi · Pedagogisk filosofi · Rettsfilosofi · Sosialfilosofi · Språkfilosofi · Politisk filosofi · Religionsfilosofi · Vitenskapsteori
Skolor
Antiken
Chinese philosophy
Konfusianisme · Legalisme · Mohismen · Navneskolen · Taoisme · School of Naturalists
Grekisk-romersk
Aristotelisme · Atomisme · Eleatene · Epikurisme · Førsokratikerne · De joniska naturfilosoferna (Efesiska skolan) · Kynisme · Kyreneikere · Mithras-kulten · Peripatos · Platonisme (Ny· Pytagoreer (Neopythagoreanism) · Sofistene · Stoisisme
Indian philosophy
Ājīvika · Madhyamaka · Samkhya · Sautrāntika · Vaisheshika · Yogacara · Yogasutra
Middelalderens filosofi
Vestlig filosofi
Christian philosophy · Skolastikk · Thomisme · Renessansehumanisme
Islamic philosophy og Østlig filosofi
Advaita vedanta · Dvaita Vedanta · Kalam · Neokonfucianisme · Sufisme · Vedanta
Moderne tid
Allmänt
Anarkisme · Cartesianisme · Determinisme · Empirisme · Eksistensialisme · Fenomenologi · Foundationalisme · Historisisme · Holisme · Humanisme (Antihumanisme) · Idealisme · Individualisme · Kollektivisme · Konservatisme · Kontraktualisme · Liberalisme · Marxisme · Materialisme · Modernisme · Monisme · Naturalisme · Nihilisme · Neo-Kantianisme · Neo-scholasticism · Positivisme · Pragmatisme · Rasjonalisme · Sosialisme · Transcendentalisme · Utilitarisme
Contemporary philosophy
Analytisk filosofi
Analytical Marxism · Experimental philosophy · Quietism (philosophy) · Internalisme og eksternalisme · Coherentism · Kommunitarisme · Teleologisk etikk · Logisk positivisme · Metaethics · Normativ etikk · Legal positivism · Scientisme · Applied ethics · Ordinary language philosophy · Vitenskapelig skeptisisme · Moral realism · Wienerkretsen
Kontinental filosofi
Diverse
Dialektikk · Formalisme · Nythomisme · Objektivisme · Relativisme · Philosophical skepticism
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · VIAF · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NLA · BNE