Vest (klesplagg)

En tradisjonell herrevest, et ermeløst klesplagg med knapping foran som skal bæres over ei skjorte og sammen med dress i samme stoff eller jakke og bukser i annet.

Vest er et ermeløst klesplagg som brukes på overkroppen. Det finnes forskjellige typer vester, og vester brukes ved både finere og mer hverdagslige anledninger.

Navn

Ordet vest skal komme fra fransk veste som har det fra italiensk vesta, et ord som er dannet av det latinske vestis, det vil si «kledning» eller «drakt». På britisk-engelsk betyr vest «undertrøye», mens waistcoat («midjefrakk») brukes om «vest» eller «ermeløs jakke». På amerikansk og australsk betyr vest «vest».

Historikk

Det har vært mange typer ermeløse trøyer, jakker og vester gjennom drakthistorien, deriblant militære vester og brystpanser av lær og ermeløse vamser. På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig å bære side vester, ofte av fargerike stoffer, med store lommer og mange knapper, sammen med trange jakker med lange skjøter, såkalte justaucorpser. Disse utviklet seg til dagens dressvester tidlig på 1800-tallet. Noe seinere var det en lang periode vanlig å bære lommeur i vestelomma med et klokkekjede festet i et knappehull eller den andre lomma slik at det hang som pynt over magen.

Typer

Vester bæres tradisjonelt særlig mellom en skjorte og dressjakke. Det finnes flere trøyer, jakker og gensere uten ermer som kan kalles vest, deriblant strikkevest av ullgarn og boblevest av vattert stoff. De kan være hele foran eller ha en åpning med knapper eller glidelås. Mange vester er utstyrt med lommer. Vester mangler ofte halskrave men har isteden rund eller nedskåret, V-formet halslinning. Det finnes også en del spesialvester, for eksempel refleksvest, flytevest (redningsvest eller svømmevest) og skuddsikker vest.

Bildegalleri

  • Bildet viser vanlig herreantrekk for pashtunere i Afghanistan og Pakistan. Mannen bærer Salvar kamíz med vide bukser og sid skjort med vest eller ermeløs jakke.
    Bildet viser vanlig herreantrekk for pashtunere i Afghanistan og Pakistan. Mannen bærer Salvar kamíz med vide bukser og sid skjort med vest eller ermeløs jakke.
  • Den britiske admiralen og politikeren Francis Holburne med sønnen Sir Francis Holburne i 1756. Admiralen og hans sønn bærer 1700-tallets uniformspregede, trange, side justaucorps-jakker og lange vester. Disse klesplaggene endret gradvis snitt, og den såkalte Wertherdrakten som var på moten på 1770-tallet var et ledd i denne utviklingen. Plaggene utviklet seg til dagens dresser og vester tidlig på 1800-tallet.
    Den britiske admiralen og politikeren Francis Holburne med sønnen Sir Francis Holburne i 1756. Admiralen og hans sønn bærer 1700-tallets uniformspregede, trange, side justaucorps-jakker og lange vester. Disse klesplaggene endret gradvis snitt, og den såkalte Wertherdrakten som var på moten på 1770-tallet var et ledd i denne utviklingen. Plaggene utviklet seg til dagens dresser og vester tidlig på 1800-tallet.
  • Portrett av dikteren og forretningsmannen Alexander L. Kielland malt av Eilif Peterssen i 1887. Kielland bærer en rød vest med lommeur i vestelommen. Maleriet inngår i Stavanger kunstmuseums samlinger.
    Portrett av dikteren og forretningsmannen Alexander L. Kielland malt av Eilif Peterssen i 1887. Kielland bærer en rød vest med lommeur i vestelommen. Maleriet inngår i Stavanger kunstmuseums samlinger.
  • Erik Werenskiolds illustrasjon til folkeeventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde" viser eventyrfiguren Askeladden iført vest. Illustrasjonen ble første gang publisert i 1896, i andre utgave av eventyrsamlingen Norske Folke- og Huldre-Eventyr, redigert av Peter Chr. Asbjørnsen.
    Erik Werenskiolds illustrasjon til folkeeventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde" viser eventyrfiguren Askeladden iført vest. Illustrasjonen ble første gang publisert i 1896, i andre utgave av eventyrsamlingen Norske Folke- og Huldre-Eventyr, redigert av Peter Chr. Asbjørnsen.


Se også

Eksterne lenker

  • (en) Waistcoats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • «DigitaltMuseum: Søk: ». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · GND · LCCN